- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
16

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

sjølvstendigare styring, og endaa unionssprengjingi kom i
1814. Tvert imot. Endaa til namn som fyrr i nokon mun
hadde stade imot fordanskingi, kunde no verta tvinga heilt
yver til dansk. Namnet Bonnefjorden ved Oslo t.
d. (av gn. Botn-) hadde dei fyre 1800 skrive baade
Bonnefjorden (Bonde-) og Bundefjorden. I det 19.
hundradaaret vert det danske «Bundefjorden» ein-raadande. Og
nye namn som vart skriftfeste eller kom paa prent,
fordanska dei i same mun som fyrr.

Det er noko tragisk aa sjaa paa framvokstren i denne
greini i vaart land etter reformasjonen. Kvart nytt
kulturupptak som hev praktisk eller vitskaplegt verd og vitnar
um kulturell framgang og reisingsmakt og um veksande
evne hjaa nasjonen, vert til ei avnorsking. Kvart slikt
upptak legg meir og meir av det nasjonale namnetilfanget
inn under eit framandt skriftmaal.

Ein flokk av namn med serskilt verd for nasjonen
kvarv i stor mun radt ut or bruk i dansketidi. Det var dei
gamle landskapsnamni. Mange av deim bytte dei um med
nyare namn, mest etter bustaden aat den høgste
embættsmannen i distriktet. Det var administrative nyskipingar
som var skuld i dette. Ein kann ikkje vita um det hadde
gjenge annleis endaa um dei politiske tilhøvi hadde vore
annleis. Umskipingar i styringsmaaten hadde det i alle
høve vorte daa òg. Men kor det er, so er det visst at ved
dei umskipingar som faktisk kom, tok dei ikkje umsyn
til den nasjonale tradisjonen. Og dei nye administrative
inndeilingsnamni fekk dertil fordanska form naar dei
kunde faa det.

Me skal nemna noko av det som fordanskingi i
namneverket synte seg i. [1]


[1] Det er aa merka at sume av dei maalmerki og formene som
høyrer dansken til finst òg dialektisk som heimevaksne former i
Noreg. Soleis linne konsonantar for harde i den sudvestre barden av
landet («den linne stripa»), samandregne diftongar i Øysterdal og
noko av Gauldal og sume stader elles, tonelette vokalar avveikte til
e fyrst og fremst paa Upplandi (i langstava ord), vann for vatn i
den sudaustre barden av landet og i nordluten av Trums fylke,
— og ymist anna. Men me set her det aalmenne imot det aalmenne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free