- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
19

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Dertil kom at i alt anna òg fylgde dei jamnast dansk
ortografi: t. d. fjeld, vold, grund for fjell, voll, grunn.
Ortografien vart vanskapt i det 16. hundradaaret med ei
stor mengd uturvande bokstavar; sjaa namnelistone her
framanfor. Seinare sparde dei ein god mun meir paa
bokstavane. Men ortografien heldt seg uhamsleg i hundradaari
etterpaa ogso: med mengder av stumme b’ar og h’ar og e’ar,
og w, sch, ch, ck, z etter tysk mynster.

Attaat fordanskingi — og den ortografiske fortyskingi
— kom det at mange namn vart misskrivne og
mistydde, og forrengde paa den maaten. Det var rett nok ikkje
noko som var sermerkt for vaart land eller for ei serskild
tid, — slikt hender alle stader og til nokor kvar tid. Men
maaltilhøvi her i landet gjorde at dei reint meiningslause
namni vart fleire her eit bil enn dei hadde turvt verta um
tilhøvi hadde vore normale.

Naar fordansking og fortysking og mistyding fekk
gjera kvar sitt, var det ikkje alle namn som vart so lette
aa kjenna att. Sume kann vel tykkjast løglege. Nokre
døme, reint paa slump, kann nemnast. Bynamnet
Sarpsborg, — som dei uttala paa Austlandet utan p og med
«tjukk» rs, [1] — skreiv dei eit bil mest Salsborg, og ogso
Saltzborg, Salsbwrghe o. dil.; [2] so kunde folk kjenna att
det tyske Salzburg, dei som visste um det. Det gamle
soknenamnet Lautin paa Heidmark (= Løten no) fekk
ofte skrivemaaten Leuthen og Leuten, [3] so det kunde sjaa
tysk ut det òg. Stundom naar dei skulde skriva um
ladstaden Østerrisør i kongskancelliet, skreiv dei «Østerrigs
Øer». [4] Gardsnamnet Geisar i Lom skreiv dei Giedser
(1723), Gjedser (matr. 1838), og Føyen i Nøterøy: Fyenn
(1593). Eidsberg — uttala no Essber — er skrive Isberg


[1] Den same tjukke ljoden hev dei vida ved ls (härs).
[2] Falk og
Hægstad, Utredning om norske bynavn s. 7. Norske
Rigsregistranter osb.
[3] Leuthen t. d. DN IV 799, 1527. Leuten t. d. i matr. 1723.
Leuthen var i bruk enno i det 19. h. aa.
[4] Norske Rigsregistranter X,
s. 114 (1650), XII, s. 169 (1658).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0019.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free