- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
126

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

stadnamni laag i: det skriftmaalet — segjer dei — som namni
hadde vore skrivne etter, stod paa ei rad fundamentale
punkt imot alle maalføre (praktisk tala). Ein vilde ikkje
koma ut or uføret so lenge det var lovlegt aa jamna ut
dialektskilnadene med bokmaalet til rettesnor. Ein
denasjonalisera tvertimot heile namneverket fullstendigt med
aa bruka ein korrekt bokmaals-skrivemaate. Ein burde
gaa yver til aa byggja paa maalføri. Men ein kunde ikkje
som Den Geografiske Uppmælingi for det tilfelle hadde
fyreslege, gaa til aa fylgja maalføri i alle smaating og avvik.
Ein hadde ikkje bokstavteikn til det. Og det vilde gjeva
namni ein framand utsjaanad, riva dei lause ifraa
nærskylde ord og gjera tydingi uklaarare. «Det gjælder her, som
overhodet paa skriftsprogets omraade, at en enkelt eksakt
regel sjelden lar sig gjennemføre i sin renhet uten at man
støter den sunde sans for hodet, — der blir altid rum
tilovers for den sproglige takt». Ein burde gjera
dialektskilnadene færre med aa normalisera etter nokre meir
umfatande [[** sic]] typar. So fekk namni paa ein gong ein sterk sams
nasjonal svip, og farge fraa dei ulike landslutene.[1]
Fyreteljingi endar soleis: «Naar man, som den ene av
undertegnerne [Falk], i en aarrække har hat med
korrekturlæsningen av karternes navne at gjøre og saaledes av
erfaring kjender de vilkaarligheter det nuværende system
med dets tillempning efter riksmaalet medfører, maa det
fremstille sig som en pligt at søke tilveiebragt et virkelig
holdbart princip. Dette kan under vore sprogforhold kun
søkes i bygdemaalene selv, og kan likesaa godt
gjennemføres nu som senere. At vente paa at de to skriftsprog vi
har, skal smelte sammen til ett, er ialfald en opsættelse ad
kalendas græcas.»[2]


[1] «De enkelte bygdemaal kommer til sin ret, uten at overskygge den
enhet og sammenheng som altid i bevidstheten er latent tilstede og
kræver sitt uttryk i skriften.»
[2] Falk og Hægstad dryfter òg
spursmaalet um aa normalisera strengt etter landsmaalet. Dei
vilde ikkje fyreslaa det, soleis som tilhøvi var. Men i hovudkarakter
svara sjølvsagt det som dei fyreslo svært nær til landsmaal, etter som
landsmaalet òg byggjer paa maalføri.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0126.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free