- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
145

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

fenge officielt fastsett ny skrivemaate nokonstad. Og det
er dei fleste namni. Dei som vil fylgja paabodet i den kgl.
res. fraa 311 1917, lyt daa i dei fleste tilfelle skriva
gardsnamni kvar etter sitt skyn. Det er ikkje nokon god
skipnad. I ymse høve kann ein av reint praktiske grunnar
ikkje vel gjera det paa den maaten, ein lyt halda seg til
den gamle matrikkelen utan umsyn til vedtaket i 1917.
Kyrkjedepartementet hev t. d. tolka fyresegni soleis, at paa
utskiftingskarti skal ein skriva etter matrikkelen til dess
namni hev vorte brigda paa nye officielle kart eller paa
officiell veg elles.[1] Men korleis ein so steller seg, vert det
fælt mykje rot, og fælt mykje sjølvtykkjeleg skriving. Eit
nytt jordeboksverk, som gjenomfører eins spraaklege
principp for heile riket, og som kann gjeva ein fast norm, vert
meir turvande for kvar tid.

Traass i alt kann ein visst ha liti von um at det kjem
nokor ny riksjordebok dei fyrste aari. Den kongelege
kommissjonen som vart tilsett den 28. oktober 1910 til aa
fyrebu ei ny matrikkellovgjeving, gav tilraadingi si i 1913, og
tilraadingi hev kvilt sidan.[2] Difor vert det like vel ikkje
onnor raad so lenge, enn at naar dei ikkje hev autorisera
nye officielle former aa retta seg etter, og dei daa ikkje
av praktiske grunnar er plent bundne til aa halda seg til
den gamle matrikkelen, so fær dei skriva so norsk og so
rett som dei kann.

Gatenamni i byane treng umvøling fraa
grunnen av. Dei sit i det heile enno jamtyver fast i
dansketidi,[3] endaa det sume stader i det siste hev kome fram
krav um umvøling, — soleis i Stavanger og Oslo. Det er
bystyri i kvar by som avgjer gatenamni, ikkje det
offentlege.


[1] Brev fraa Kyrkjedepartementet til Landbruksdepartementet
dagsett den 3. juni 1918. Jfr. brev fraa professorane Falk og Hægstad
til K.-deptet den 29. mai 1918.
[2] Dersom det skulde koma eit
uppatt-prent [[** sjk]] av den gamle matrikkelen fyrr um-matrikuleringi som dei hev
tenkt paa vert av, kunde ein taka namnerevisjonen daa.
[3] I ein
einskild by — Namsos — hev dei paa viktige punkt gjenge yver til norsk
skrivemaate.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free