- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
162

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hundradaaret og ikring 1600. Vordøien skriv soleis
Absalon Pederssøn i Dagboki si. Vordøyhuus skriv han i
boki «Om Norgis Rige», og det same finst i andre kjeldor
fraa Bergen i andre helvti av det 16. hundradaaret. Hjaa
Peder Clausson Friis finn ein, ved sida av andre former:
Vaardhu
s, Vordehus.[1] No seg jer dei «Vårøya», det
svarar òg ljodrett til gamalnorsk Vorð(uy.
Skrivemaaten bør rettast. Tek ein umsyn berre til uttala no, vert det
Vaarø
y. Men det kunde lett mistydast (ordet «vaar»!).
Tek ein umsyn baade til uttala og til upphavet aat namnet,
er Vordøy det mest regelrette. — I 1919 retta dei
«Vardøhus festning» til «Vardøyhus f.».

I nokre faae namn trengst det eller ligg det nær aa
gjera smaae ortografiske brigde. Drøbak, gamalnorsk
Drjúgbakk
i, den drjuge bakken, skulde skrivast
Drøbak
k; jfr. heradsnamnet Enebakk, av gamalnorsk
Ignarbakk
i. — Porsgrund, av plantenamnet pors
og so ordet grunn, skulde skrivast Porsgrunn;
Halden
bør etter vanlege skrivereglar vera Hallen.[2]
Fredriksta
d, Kristiansand, Kristiansund[3] laag


[1] Sjaa Ragnvald Iversen, Bokmaal og talemaal i Norge 1560—1630,
s. 24. 137. 140. 233. — Desse formene vert tillegg til Norske
Gaardnavne XVIII, s. 301, og syner ei reinare namneform enn dei som er
nemnde der. Formene er mistydde hjaa Iversen.
[2] Det hev vore
noko ordskifte um skrivemaaten for dette namnet. I det 16.
hundradaaret og i det 17. hundradaaret fyre namneskiftet til Fredrikshald
skreiv dei vanleg Halden. Biskop Jens Nilsson i Visitasbøkene
sine skriv Hallen (1597). Steinar Schjøtt, Norsk Ordbok s. 163,
gjev upp uttala «Halla» (hälla) fraa notidi. Schjøtt hadde butt lenge
i Halden. Fraa bygder i upplandet til byen kjenner ein uttala
«Hallen» (hæll’n). Ho er uppgjevi fraa Rakkestad, Aremark, Rødenes,
Høland (fraa den siste staden av Ola Svinndal i «Den 17. Mai» 4. mars
1925). Ein bylut i Halden heiter Sørhallen. Namnet mun koma
anten av gamalnorsk hallr m., halling, skraaning, eller av
hokynsordet «hall», som tyder det same. I det fyrste tilfellet er «Hallen»
der som dei segjer det, nemneform, og «Halla» dativ. I det andre
tilfellet er det umsnutt. Rimelegast er det daa aa skriva Hallen
(ikkje Halla). Baade er Hallen ei norsk form, og det er det namnet
ein kjenner fraa historia. Ein bør stava med ll; ld er ikkje
spraakrett.
[3] Um verkelegt namnebrigde sjaa her seinare.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0162.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free