- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
166

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

formi var Bjǫrgvin, seinare — fyrste gong 1529 —
Bjørgvi
n. Denne formi er det som er mest bruka i brev
fraa byen sjølv og dei kringliggjande hordske bygdene
fraa det eldste dokumentet av som nemner byen (ca. 1175)
og ned til paa lag 1375. Ein finn henne i svært mange
brev fraa denne tidi; og ho stend i Bjørgvins bylov fraa
Magnus Lagabøte si tid.[1] Kongesogone hev òg tidast
Bjǫrgvin og Bjǫrgyn — det siste kjem av Bjǫrgvin-.
Serskilt i tidi 1325—50 hadde formi Bjǫrgvin stort yvertak,
so ho trengde seg inn i trøndske brev ogso. Seinare kom
ho ut or bruk i skrift. Siste gongen ein finn henne her i
Noreg, er kanskje i ei jordebok for Munkeliv kloster fraa
ca. 1480—90: Biorhvin;[2] — det er i ei jordebok for
Munkeliv ein finn namnet skrive fyrste gongen òg, 300 aar
tidlegare. Paa Island hev formi derimot halde seg sidan
ogso; der skriv dei Bjørgvin og Bjørgyn no. Ei tridje
hovudform, som høyrde heime i Trøndelag og visst sumstad
paa Austlandet, var Bergvin (seinare avveikt til
Bergve
n). Henne finn me i brev fraa 1285—1520. Ho er ikkje
so sjeldsynt i Vestlands-brev heller i tidi 1300—1325. Etter
1350 vert ho meir vanleg. Fraa paa lag 1375 fær ho braatt
heilt yvertaket og tevler Bjǫrgvin—Bjørgvin ut.[3] Naar ho
fekk slik framgang, kann det ha fleire grunnar. Noko kann
det koma av den vyrdnaden som erkebispestolen i
Nidaros og skrivemaaten derifraa hadde. So kann det vera slik
at formi berg hev arbeidt seg fram som appellativ i
staden for bjarg (med ljodbrigde: bjǫrg). Og daa
kunde sume av den grunn skifta ut Bjǫrg- (og Bjarg-)
med Berg- i dette namnet ogso. Endeleg maa ein leggja
merke til at «Bergvin» liktest mykje paa eit bynamn
«Bergen» som dei tyske kjøpmennene kjende vel heimanfraa.


[1] Anna er sjeldsynt i bylovi og visst seinare innkome i
handskriftene.
[2] Dipl. Norv. XII, 224.
[3] Millom dei siste formene av typen
Bjǫrgvin er: Biorghvin 1377 (sjaa Hægstad, Sudvestlandsk, fyrste
bolken 2, s. 74). Biorguin Dipl. Norv. II s. 365 (1381; i ei samtidig vidisse
av eit brev utferda i Nidaros). Beorghwin 1384 (Norges Gamle Love
III, s. 219). Naar ein finn Biorhvin ca. 1480—90, so er det eit reint
einstaka tilfelle; jordeboki som formi stend i, hev havt eldre fyrelag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0166.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free