- Project Runeberg -  Norsk namneverk /
194

(1927) [MARC] Author: Gustav Indrebø
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

opvise). I intet av dem staar paa en række fundamentale
punkter (praktisk talt) samtlige dialekter i motsætning til
skriftsproget.

Aarsaken til det uføre vore stedsnavne befinder sig i,
ligger i aapen dag. Efterat under dansketiden vore
gaardnavne og ogsaa andre lokalnavn gjennem embedsmændene
var blit tilpasset efter det danske sprog, opstod i løpet av
forrige aarhundrede en nasjonal reaktion, som avsatte sine
første kraftige merker i matriklen av 1836.[1] Et langt mere
metodisk og i mange henseender overmaade fortjenstfuldt
arbeide for at rette paa dansketidens forvanskninger er
dog nedlagt i den matrikel som blev utarbeidet i henhold
til kgl. res. av 1886. Naar resultatet allikevel i andre
henseender er blit saa litet tilfredsstillende for vor tids
sprogfølelse, er grunden at søke i det uklart medierende forhold
hvori denne matrikel stillet sig til spørsmaalet «dialekt
eller riksmaal». Følgen er blit den, at den nuværende
officielle skrivemaate av vore lokalnavn fremviser et
bedrøvelig miskmask av norsk og dansk-norsk, med talrike
vilkaarligheter og inkonsekvenser. Det er ogsaa
selvindlysende, at bastardformer aldrig vil kunne undgaaes,
saalænge det tillates at utjevne dialektforskjelligheterne med
riksmaalet som rettesnor.

Det er ganske vist saa, at vore nabolande i stor
utstrækning uniformerer de lokale navne efter sine riksmaal,
om end ikke i fuldt saa høi grad som man efter
indberetningerne fra legationerne kunde fristes til at anta (man
har f. eks. i Sverige baade Vika og Viken; om det heter
Dereviken, saa heter det dog Arvika). Men denne
regulering vilde nærmest svare til, at man hos os la
landsmaalet til grund, hvad undertegnerne herav vei ogsaa vilde
ha foreslaat, ifald dette hadde været vort lands
enegjældende skriftsprog. Som forholdene for tiden ligger, vilde
det være en urimelighet som bare vilde sætte ondt blod,
at fastslaa ensartede bøiningsformer for det hele land, —


[1] [Misskrift for 1838.]

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:05 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/namneverk/0194.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free