Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra guttedagene - Far og mor. — Barneår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
14
til dem en «grøtpinn» efterpa, et stykke smørbrød, det måtte lang*
nytes, blev tatt med til sengs, lengst mulig nytes med øinene først,
så det hendte at Ole Lukkøie spilte dem det puss å lukke både
øie og munn på dem og gjemte grøtpinnen for dem til næste morgen.
Nordmarka blev fra 12 års alderen den herdende arena for guttens
idrett, og utviklet i ham den natursans som alle dager var så sterkt
et trekk hos ham. Han øvet særlig de idretter som kan øves ute i
den frie natur, — på skøiter og ski, på fiske og jakt, og ingen kanal*
svømmer har klart en mer imponerende svømmetur enn Nansens i
Ishavet efter de flyktende kajakker.
Naturen og idretten søkte han alltid fornyelse av når arbeidet
hadde sperret ham for lenge inne. En lang ungdomstids idrettsliv
gir et fond for livet, et fond til arbeidet, og til livsgleden. Uten
dette hadde han ikke så lenge holdt ut de overmenneskelige arbeids*
ydelser og påkjenninger på sinn og nerver.
Da jeg traff ham sist, i november 1929, var han nettop kommet
fra en jakttur, det var en nødvendighet for ham å komme ut i skog
og fjell, «ellers blir det skralt med helsa». Jeg minnet ham om turen
i 1884 tvers over høifjellet fra Bergen til Oslo og tilbake igjen, helt
alene, — den samme turen han gjentok da han var 55 år, — les
skildringene av begge ferder i den vidunderlige boken hans, «Fri*
luftsliv». Og så sa han, at næste år, det 70de, vilde han gjøre turen
for 3dje gang. Og han så ut til å kunne det. —
En verdi til ved hans hjems beliggenhet, — han fikk hele sin
skolegang på en av landets beste skoler, Aars og Voss, i Oslo. 3 km.
skolevei blev ikke regnet for noget i den familien, hvor ypperlige
ben var arvegods. I sommertiden et daglig tillegg av en halv mils vei
til fjorden for å svømme. Det gav 16 km. daglig hele sommertiden,
og regelmessig med slagsmål på hjemveien med Balkeby*guttene.
Den vanlige kjeglingen før bataljen — noteutvekslingen før freds*
bruddet — brydde han sig ikke om, forteller broren, han var for over*
legen til det, men blev det batalje, var han god nok.
Og blev han, også i guttedagene, for alvor harm, var han ikke
å spøke med. Engang Balkeby*guttene brukte remmer med sten i
og slo hans bror Alexander i hodet så blodet fløt, blev Fridtjof
rasende og jog hele banden på flukt.
Oslo gutteverden var dengang, som Europas stater, alltid parat
til et voldelig opgjør med nabostatene. Men ikke ut av disses uedle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
