Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra guttedagene - Far og mor. — Barneår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
16
hadde vært en snartur inne i bryggerhuset, en gnist fra grua hadde
slått borti filtskjørtene hans. Han hadde nok brent levende op,
hadde ikke bemeldte genius hatt Marthe ved hånden.
Som 5 års pjokk hadde han sitt første alvorlige sammenstøt med
isen, han satte pannen i issvullen på tunet, blodet drev nedover så
der var ikke en hvit flekk i fjeset. Han kom ruslende rolig inn på
kjøkkenet til Marthe. Gråt ikke, vilde slippe skjenn.
Engang han fisket, gikk kroken feil, og inn i underleppen.
Mor tok barberkniven og skar resolutt kroken ut. Ikke et kny.
Da perioden med bue og pil som jaktmidler på ekorn avløstes
av kruttets opfinnelse, fikk han fatt i en kanon, pakket den full med
krutt, men det tok ikke fyr, — laget så en kruttkjerring, og rotet så
lenge i den til den sprang i fjeset på ham, samtidig med at kanonen
fløi i hundre filler. Så måtte mor til igjen og plukke ut korn
for korn.
Fridtjofs senere så berømte hukommelse hadde alt i guttedagene
en for ham betegnende svakhet: når et uvennskap eller sammenstøt
var redelig og realt opgjort, var det som blåst ut av hans minne.
I 2nen klasse i småskolen var Fridtjof klassens sterkeste gutt,
gikk omkring som «frikar». Da kom der en ny gutt inn, Karl.
Han var også sterk. I et frikvarter tok han til med å stikke kame*
ratene med en ball. «Det har du ikke lov til!» sa Fridtjof. «Har
jeg ikke lov?» svarer Karl og driver til den annen. Så blev der et
slagsmål så fillene fløi og blodet fløt. Og så kom Aars, bestyreren,
og satte dem inn i et tomt klasseværelse. «Der kan dere sitte og
se på hverandre og skamme dere.» Om de skammet sig er uvisst,
men de så på hverandre, og begynte å snakke sammen. Da Aars
kom inn, satt de to med armene om hverandres skuldrer og leste i
samme bok. Siden var Fridtjof og Karl 1 uadskillelige venner.
Når han var optatt av noget, glemte han alt om sig. En dag
ved spisebordet skriker en av hans søsken : «Men Fridtjof, det er jo
grønt, egget ditt!» Det var det også. Men han hadde ikke merket det.
Han kunde være slem til å falle i funderinger. Mellem første
og annen strømpe om morgenen kunde der bli et langt mellemrum.
Så ropte de andre: «Se nå fomlingen igjen. Du blir aldri til noe,
gutt, slik du søler!»
Han skulde ha greie på all ting. Han kunde spørre slik at hans
Admiral K. Dawes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
