Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I idrettens skole - Gutten blir mann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
30
— hans indre liv er en rolig utvikling, som svarer til det harmoniske
og sunde i all hans natur.
Gjennem hele sitt liv er han forunderlig ung. Han vokste med
årene i alltid rikere utvikling. Som prof. H. Koht sier: «I yngre år
spilte nok hans egen personlighet og ærgjerrighet en stor rolle. Men
jeg har aldri sett nogen mann som efter hvert vokste sig fram til slik
en edel ydmykhet i store opgavers tjeneste.» — «Selvtilliten har
strøket all personlig ærgjerrighet, alle jeg*krav av sig. A gjøre gjer*
ningen, sette hele sitt liv inn på den, det er mer og mer blitt alt
for ham. Verdensryet han har vunnet, autoriteten som stordåd har
gitt ham, — det er for ham bare blitt nye hjelpemidler til å bære
fram ny dåd i menneskehetens tjeneste. — Tanken på medmenne*
skene, deres lidelser og savn, fylte hans sinn og reiste pliktkravene i
ham, så hans dypeste trang er blitt å hjelpe, gjøre godt og fylke
alle om sig i kampen for det gode. Slik er han blitt det store, har*
moniske menneske, den mann som mere enn nogen annen har samlet
sitt folk, ja hele verden om sig i beundring og — som det største
av alt — i kjærlighet og takk.»
Efter Nansens død skrev Erik Werenskiold: «Til Nansens høie
og omfattende intelligens svarte en likeså ophøiet karakter. Han
hadde i fullt monn de egenskaper vi forbinder med helter: mot,
ærlighet, rettferdighetsfølelse, et varmt hjertelag, hjelpsomhet, hensyns*
fullhet, selvbeherskelse og en sikker taktfølelse. Ingen personlig for*
fengelighet, intet hensyn til egen fordel grumset nogensinne hans dom.»
Som et eksempel på hans karakters storhet nevner han: «En
høit ansett mann som nu er død, fortalte mig at han ved en leilighet
kunde vise Nansen sort på hvitt for at en annen skjøt skylden på
Nansen for en feil han selv hadde gjort. Han viste Nansen papiret
og sa: «Les dette! Vil De finne Dem i dette?» Nansen leste,
tidde en stund, så sa han: «Åja, jeg kan bedre tåle en støit jeg
enn han.» Så vidt jeg vet har han aldri omtalt saken til nogen »
Ungdommen så i Nansen først og fremst idrettsmannen.
Til ungdommen retter Bjørnson i talen ved Fram*ferdens hjem*
komst det spørsmål: «Den ungdom som har oplevet dette med —
har den ikke fått større respekt for utholdenhet, større selvbeherskelse
og større mot?»
«Jeg tror det,» svarte Bjørnson.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
