Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I BERGEN 1882-87
51
Svartegilshytta i Torfinnsdalen 1925. Mannen til venstre er Ola Lid.
kring, dyr eller menneske. Det er Ola som lesser stein på den
bukken som stupte. Nansen får til livs et par skiver rått kjøtt. Så
i vei, til lands og til vanns og midt imellem, til Svartegils*selet i Tor*
finnsdalen, og den marsjen regnet Nansen som noget av det seigeste
han har vært med til. «Hver gang vi var riktig utkjørt, så blev vi
stivet op i en iskold bre*elv, som vi måtte over, stivet således op at
vi stod som istapper, når vi kom på den andre siden. Vi hadde
gått seks slike bre*elver, nu hadde vi bare en bre*elv igjen, sa Ola,
og den hadde bare fire armer, og alle dem måtte vi vasse over. Da
vi var ferdige med den fjerde, var det ikke stort igjen av mig.»
«Endelig fremme, med krampe i de stive ben, så det er
vanskelig å komme op bakken fra den siste elven. Hytten er ikke
rar, det drypper gjennem taket, ute øser det ned, og våt erjeg til skinnet.
Også veden våt. Endelig blusser et bål - alle klær på tørk,
mens jeg sitter naken i peisen og steker reinkjøtt på spidd over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
