Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
56
opleve noget, og uroen er slem å dempe; men arbeidet er en god
medisin, og blir da som oftest med hell anvendt.»
Der var to ting som holdt Grønlands-planen nede, — han hadde
et stort videnskapelig arbeide han vilde ha utført først, et arbeide
som skulde dokumentere hvad han var og evnet, og så hans gamle
syke far. Han vilde skåne ham for den angst.
Av den gamles brever ser vi hvordan han søker å følge med
i sønnens arbeide, og gleder sig over hans fremgang.
«Når jeg får brev fra dig, bryter så ofte tårene frem, men ei av
sorg, men av * vemodig glede. Ja, Gud velsigne ditt arbeide og la
det lede til gode resultater.»
Våren 1885 vilde han si op sin post av hensyn til sin fremtid
og utvikling. Hans stilling krevet så meget tid til praktisk arbeide
at han fikk ikke tid nok til sine egne videnskapelige studier.
Men Danielsen vilde nødig gi slipp på ham, han skjønte hvilken
verdi det var for museet å få beholde en videnskapsmann av Nansens
rang og kraft, og fritok ham for en stor del av det praktiske arbeide,
så han kunde ofre mer tid og kraft på sitt videnskapelige arbeide.
Ved dr. Korens avgang samme år rykket han op til Iste konservator,
i komparativ anatomi og histologi.1
For å bringe sine videnskapelige undersøkelser lenger frem enn
mulig var med de metoder han hittil kjente, fikk han samme vår
permisjon, og reiste til Italia, til Pavia og Neapel. Han studerte
først i Pavia under Tolgi, og drog derfra til Neapel. Det meste av
tiden, april—juni, anvendte han ved den biologiske stasjon i bukten
ved Neapel under ledelse av stasjonens opretter, den geniale og
energiske Anton Dohrn fra Jena.
Alle vet nu hvad en biologisk stasjon er, den gang visste ingen
det. Ideen er Dohrns. Fordi den var så ny, kostet det ham 4 års
kamp under de største hindringer både fra italiensk og tysk side,
og hele hans formue, før han kunde innvie verdens første biologiske
stasjon 1870. Før studerte man havets dyr i form av døde, for*
trukne eksemplarer på spiritusglass. Dyrenes liv var en lukket bok.
Nansen skildrer hvordan naturforskerne tilbringer timer foran de
store bassenger ansikt til ansikt med havets sjeldneste dyreformer,
i samliv med naturens liv, og i denne tid lærer mer om livets verden
enn ved gjennemgranskning av mange bind av trykt visdom eller
1 I anatomien læren om vev.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
