- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
65

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I Bergen 1882–87

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I BERGEN 1882-87
65
/
jeg ikke kan være takknemlig nok for, og en glede å tenke til*
bake på.»
Og fra 1929, det siste brev han skrev til Holdt: «Og så mange
hyggelige kvelder vi hadde. Særlig minnes jeg når du leste høit av
en av årets bøker som var kommet til julen, være Ibsen eller
Kielland eller Bjørnson, eller også når du leste Shakespeare. Ja, det
var fest, og mange rike inntrykk fikk mitt ungdomssinn i den tiden,
og inderlig takknemlig er jeg ikke minst for det.»
Slik holdt han forbindelsen ved like med sitt kjære bergenske
hjem, ikke minst i de senere år. Det er så det går, i de eldre år
kommer minnene fra de yngre dager sterkere og sterkere frem, og
takknemlighetsfølelsen overfor de gode mennesker som var ens venner
i de unge år, blir mere bevisst.
Det sted og den natur hvor vingene spiltes for første gang til
den store flukt, vil leve i minnet med en egen glans. I august 1904
er han under et tokt med «Veslemøy» nogen dager i Bergen. — Han
søker op de kjente steder og minnes og drømmer.
I dagboken står: «Her levet du ditt eremittliv med dine mange
drømmer, — hvor var livet lovende og rikt den gang.»
Merk sammenstillingen : eremittliv — rikt liv. — Det er ikke ment
som motsetning, tvert om. Med heftig energi, med selvforglemmende
kjærlighet til videnskapen hadde han gitt sig hen i dens tjeneste. Den
sterke konsentrasjon og fordypelse skaper ensomhet, og er betinget av den.
Det er betegnende for ham at han også når han søkte oplivelse,
det andre kaller adspredelse, ute i naturen, var det helst i ensom*
heten ute i ødemarkene, på fjellviddene.
En slik natur trenger ikke mange venner, men han slutter sig
desto sterkere til de få, virkelige venner som livet har gitt ham.
På den samme tur, mens han ennu er østpå, men har vendt
stevnen mot vest, skrev han :
«Hvad kommer det av at når jeg hører vakker musikk, eller
drømmer mig bort i skjønnhetsriker, så blir det til en skjærgård
vestpå efter solnedgang ; havet blankt som et kobberspeil, luftige
blå holmer svømmer langt ute i kobberet, og himmelen hvelver sig høi
og klar med gullbremmede solskyer, selv bæres jeg sakte på drømme*
bølgene ut mot de svevende eter*riker, og all jorderik svømmer
bort, — bort —.»
5 — Fridtjof Nansens saga.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0075.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free