- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
75

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Kameratene - Utrustningen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FORAN GRØNLANDSFERDEN
75
senere at han trodde Dietrichson «hadde gjort noget galt». — General*
major, bosatt i Soon.
K. Kristiansen, Trana, bonde og sjøgutt, født i 1865 ved
Steinkjer, en traust og pålitelig kar.
Balto, 27 år, var fastboende elvelapp fra Karasjok, stor til å
være lapp, kraftig, opvakt og iherdig.
Ravna var 45 eller 46 år, fjelblapp, var gift, 5 barn, meget liten,
men utrolig sterk og seig.
UTRUSTNINGEN
På denne tur der mennene selv måtte være trekkdyr, måtte ut*
rustningen være lett, og likevel solid. Det kom nu vel med at han
var et praktisk mekanisk talent, han kunde konstruere tingene, og
med egne never utføre dem selv. Nu utnyttet han alle erfaringene
fra sitt naturliv og alle gode råd og oplysninger fra Nordenskiold
og fra den danske kolonibestyrer dr. Rink i Kjøbenhavn.
Alle de viktigste ting konstruerte han selv, trekksledene 2,90 m.
lang og Vs m. brede. De tidligere ekspedisjoner hadde brukt tunge,
klumpete sleder, med smale meier, som i løs sne sakk dypt i.
Nansen tok den norske skikjelke til modell. Den hviler på brede
skilignende meier, den er lett, sterk, flyter godt ovenpå og glir lett
i allslags føre. Han gjorde den av ask, med tynn skoning av stål
under meiene. Sleden veide 11,5 kg., med stålmeier 133/4 kg. — Ingen
nagler, bare surringer, og derved blir den elastisk og klarer påkjen*
ningene bedre. Akter en bøile av ask som håndtak til å styre og
skyve med. Så var det ski med rembindinger, og indianske snesko
og norske truger. Snesko og truger var bedre enn ski under bratt
opstigning i bløt sne. Soveposer av renskinn, — tre mann i hver.
Kokeapparatet var en viktig ting ; resultatet av megen eksperimentering.
Klærne: En tynn ullunderdrakt, derover islandsk ulltrøie og
knebukse og jakke, og tykke vadmels snesokker. Beksømstøvler og
lauparsko og finnesko av skalle eller av skinnet på benene av ren*
okse, tovete strømper og sokker av gjeiteragg, lovotter og hunde*
skinnsvotter. Vinddrakt ’ av seilduk med hette Luen av ulltøi og
en hette av vadmel. Snebriller, av glass og av tre, røde slør. Teltet,
1 Nansens opfinnelse : vindtøi utenpå ulldrakten er siden blitt almindelig
blandt skiløpere over hele verden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0085.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free