Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Over Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
81
midten, helte den så op i kokekaret og kokte videre, «neppe en dråpe
blev tapt», suppen smakte utmerket, den denaturerte sprit øket kun
smakens kraft. Næste dag snefokk og storm. Pårigget med alt vind*
tøi og hettene lukket om hodet som formummede munker, staket
de sig opover, mens den fine sne trengte sig gjennem porene i
tøiet; det blev en våt omgang når sneen smeltet når de kom i sove*
posen. Næste morgen var de begravet i sne, som under nattens storm
hadde fylt teltet. Kjelkene utenfor og teltet næsten forsvunnet i sne,
men sneen gjorde det lunt, og de hadde en hyggelig søndagsmorgen
med kaffe og frokost på sengen. Næste morgen en stigning så bratt
at de måtte være tre og tre mann om hver kjelke. Da de gikk ned*
over efter ny vending, sa Kristiansen, som sjelden oplot sin munn :
«Herre Gud, at folk kan ville sig selv så vondt som å gjøre dette.»
Den 27. august teltarrest for storm. Nansen skjønte nu at med det
vær og føre vilde de ikke nå det siste dampskib i Kristianshavn, han
besluttet å endre kurs, til Godthaab, — kortere vei og mer hjelp av
vinden, og godt håp om der å nå det siste skib.
Den næste dag bandt de kjelkene sammen til to flåter, rigget
op master og sydde presenninger sammen til seil, en kold jobb med
bare never i 7 timer.
Det sureste arbeide oppe på isen var å reise teltet, for teltet
måtte settes sammen med bare nevene, to ganger frøs Nansen alle
fingrene, siste gang fikk han ikke tødd dem op før i soveposen,
«næsten uutholdelige smerter», sier han, og da har de visst vært
slemme. Engang forfrøs han nesen og strupepartiet, men opdaget
det i tide. Verst var det å klare mavepartiet i storm, en filthatt
var redningen. For ansiktet var solen i denne tynne luft likeså lei
som kulden. Kristiansens kinner hovnet op med stygge blemmer og
sår. Og lappene blev sneblinde til de lærte å bruke slør og briller.
«Det tok sig for øvrig ganske eiendommelig ut å se disse fine
silkeslør vaiende mot den blå luft. Det drog uvilkårlig tanken hen
på vårpromenader, glimrende ekvipasjer, elegante dameskikkelser og
strålende øine; istedet så vi her seks menn, alt annet enn elegante,
trekkende nogen ekvipasjer, som heller ikke led av den svakhet, og
bak slørene møtte en kun seks skitne, værbitte ansikter.
29. august tok Nansen, Sverdrup og Dietrichson indianertrugene
på. I førstningen stupte de på nesen i ett vekk, men så gikk det
bra, de bar bedre enn de norske trugene, og gav godt fotfeste.
6 — Fridtjof Nansens saga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
