Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Grønlandsferden - Grønland, istiden, Grønlandsferdens videnskapelige betydning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
97
arbeide og hvordan Dietrichson utførte det, skriver Nansen: «Det
var med en selvopofrelse og nidkjærhet som er mere enn beundrings*
verdig, at han tok sig av dette sitt hverv, og hvad det vil si under
sådanne forhold å levere et arbeide som det han har levert, det kan
bare den til fulle forstå som har prøvet å ta sine observasjoner, føre
sin meteorologiske dagbok punktlig og nøiaktig i en temperatur under
30 kuldegrader, og når man selv er dødstrett, eller når undergang
truer rundt om, eller å skrive når fingrene er så ophovnet og øde*
lagt av forfrysning at man næsten ikke kan holde en blyant, ja,
dertil hører en mer enn almindelig karakter og energi.»
lakttagelsesrekken over temperaturen er den første som er gjort i en
høitliggende is* og sneørken, og av stor interesse. Uventet stor virkning
viste varmeutstrålingen i den tynne og tørre luft inne på innlandsisens
indre. I dagene 11.—15. september sank temperaturen om natten til 45
kuldegrader, (høiden 2600—2300 m. over havet), men steg om dagen til
20 kuldegrader. Så stor temperaturforskjell kjennes bare fra Sahara og Hg*
nende ørkenstrekninger, hvor utstrålingen blir sterk på grunn av tørr luft.
Professor Mohn har beregnet at temperaturen på Grønlands inn*
landsis ide koldeste måneder går ned til 65—70 kuldegrader.1 Det
vil si at Grønlandsisen har jordens 2nen kuldepol, i samme avstand
fra polen som den tidligere kjente, i Sibir. Temperaturforholdene
over Grønlands innlandsis er en meget viktig faktor for værdannel*
sen over store deler av den nordlige halvkule.
En annen iakttagelse var at Grønlandsisens overflate i det indre
overalt ikke er is, men dyp sne. Sneen smelter aldri der.
Ikke minst betydning hadde Nansens ekspedisjon deri at den
fastslo skiløperes overlegenhet, og anviste det utstyr og den teknikk
som siden er blitt mønstret for ekspedisjoner i polarstrøkene.
Med Nansens Grønlands*ferd begynner den videnskapelige polar*
forskning.
Selvfølgelig vilde Nansen gjerne ha fortsatt utforskningen av Grøn*
land, og hadde i 1889 en plan om en utforskningsferd til østkysten.
Men danskene tok op den samme plan, derfor — «står min hug mer
og mer direkte til polen.» (Av brev til Oscar Dickson.)
Nansens Grønlands*ferd gav anledning til at «Norsk Ge o gra*
fisk Selskap» blev stiftet, i 1889.
1 Wegenersekspedisjonen som overvintret på isen fant 65 °.
7 — Fridtjof Nansens saga.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
