Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen som humanistisk forsker - Nansen som skiforsker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER GRØNLAND
103
uhildede syn at han midt i telemarkmotens mest begeistrede tid be*
stilte ski til Fram*ferden hos O. C. Berger i Øvre Rendal.
Skiveteranen L. Urdahl meddeler at Nansen konstruerte et par
lengdeløpsski for ham i 1888, de er modell til de ski Nansen fikk
laget i Larsens våbenforretning til sin ferd over Grønlandsisen, de
var av grønnask, lange og smale, med ås og bred rand, og med
temmelig meget sprett. Urdahl likte godt disse skiene, og gikk mange
opsiktsvekkende langferder med dem, både på landevei og i høifjellet.
De var svært gode på hårdt føre.
De militære autoriteter i 1740 og 1790 og i 1805—20 kom også
til det resultat, at det var de østlandske og trønderske skityper som
passet best til soldatski. Den moderne skikultur i alle land har gått
i samme lei.
Hoppskien har noget igjen av telemarkskien, men også den er
blitt lengere, sværere og tyngre, og har fått like optil fire styreren*
ner («åler»).
De moderne skityper — som skiløpningen som idrett har skapt
dem — hoppskien, langrennskien og skogsskien (terrengski, løipeski),
— har optatt trekk fra typer i forskjellige strøk av landet; de moderne
typer hvori lange tiders erfaringer i vårt mangeartede skiland har ut*
krystallisert sig.
Den sterke begeistring for telemarkskien blandt hovedstadens
ungdom var naturlig nok. Det var på denne vakre og lettvinte ski
at telemarkingene blev Norges og dermed verdens læremestre på
ski. Mikkel og Torjus Hemmestveit, Aasmund Brekke, Søndre Nord*
heim, Sveinung Svalestoga er klassiske navn i vår skisaga.
Men denne begeistring for en enkelt skitype blev noget av en
hindring for utviklingen av skiene.
Det er en neppe fullt påaktet fortjeneste Nansen har av vår
nasjonalidrett, ved at han også på dette felt var videnskapsmannen,
som ikke lot sig binde av dogmer og fordommer, men på sin egen
selvstendige prøvning fant frem til verdiene, og derved blev en prak*
tisk veileder for utviklingen.
Våre videnskapsmenn har først i de aller siste år begynt å ofre
skiene nogen interesse, og føre videre den videnskapelige forskning
på dette felt som Nansen begynte.
Det fortelles at der i Tune*skibet blev funnet et stykke tre som
må ha vært en del av en ski. Men ingen tok vare på den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
