Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Tidligere polarferder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
120
Den danske ekspedisjon under Hovgaard prøvde i 1883 å
nå Nordpolen fra Kapp Tsjeljuskin. I Karahavet kom han fast i isen,
blev liggende der vinteren over og vendte hjem næste år.
Gjennem Beringstredet og nordover er ikke gjort mange forsøk,
det første er Cooks i 1776, og det annet før Nansen er Jean nette*
ekspedisjonen 1879—81, ledet av amerikaneren D e Long. «Jeannette»
kom fast i isen alt i Beringstredet og drev i 22 måneder i vestnord*
vestlig retning, med pumpene i gang dag og natt i 17 måneder. Så
blev skuten helt knust og sank 12. juni 1881 nord for de Nysibiriske
Øer på 77 15’. Av besetningen kom en rest endelig i land ved Lena*
elven. De Long og 12 mann sleper sig innover tundraen til sulten
og kulden dreper dem.
Fra nordvestpassasjens saga har vi den ulykkelige Franklin*
ekspedisjon 1845. Ikke en av 135 kom tilbake. En eskimokvinne
har kanskje sett den siste av dem i live. Han satt på et iskoss, med
hodet bøid ned i hendene. Hun snakket til ham, han løftet hodet
og så på henne, og sank død sammen. Gjennem 20—30 år sendte
England ut ekspedisjoner for å frelse eller finne spor efter Franklin*
mennene. Efter hvert fant de dem, gravene, korsene, likene. Mann*
skapet hadde forlatt skibene og i spredte flokker søkt sydover, gjen*
nem mange breddegrader, til de siste, de sterkeste, stupte foran
sledene og blev liggende med ansiktet mot isen. De døde mens de
gikk, sa eskimoene.
En annen trist arktisk saga er Kanes ekspedisjon 1853—55. Han
overvintrer i Kane*bassenget i Smiths Sund nord for Grønland. Den
gamle saga om kuldens, mørkets, sultens og skjørbukens virkninger.
«Vi har ikke et pund ferskt kjøtt, og bare en tønne poteter igjen.
Der er ingen nu fri for skjørbuk, undtagen to, og da jeg så omkring
på de bleke ansikter og sky blikk hos mine feller, følte jeg at vi
kjempet livets kamp med underlegenhet, og at en arktisk dag elder
en mann hurtigere og hårdere enn et år ellers i denne møisomme*
lige verden. Og med kulden og natten kommer sykdommen, for*
frysninger, stivkrampe, skjørbuken, døden — og begravelsen: «biset*
telsen», «med litt sne strødd på kisten.»
Den arktiske saga om heltemodige menn endte før Nansens tid
svært ofte slik, «med litt sne på kisten». Men en ferd før Nansen
står helt for sig selv, strålende vellykket, det er den svenske Vega*
ferd 1878—79, ført av den store polarforsker Nordenskiold. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
