Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Framferden i Stortinget 1890
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
126
og en del venstremenn. Venstrehøvdingen Ullmann, som også satt
på Lister*benken talte imot. Det opstyr som var gjort i denne sak,
hvilte på den gamle huldreromantikk, han kunde ikke begeistres for
denne sak. Kun det som var gjort for de lidende i vår tid var egnet
til å begeistre. Denne sak vedkom kun de øverste samfundsklasser;
han talte om de fattiges behov, om nedslag på tollen, om kaffe,
sukker og sirup.
En annen talte bekymret om at «deltagerne kunde sette livet
til,» andre var viss på at «resultatene neppe vilde bli andre enn de
som tidligere ekspedisjoner hadde opnådd,» — der var «liten utsikt
til at foretagendet vilde lykkes.» Pengene trengtes til andre ting,
til jorddyrkning, til skolelovene. — «Vi tar pengene fra de små*
folk som ligger på fire her nede i gaten og arbeider. Det er urettferdig.»
En annen foretrakk å sende misjonærer til hedningelandene.
Og så videre. Det vil si at synet og ånden fra debatten før Grøn*
lands.ferden var ved makt fremdeles, mere eller mindre kamuflert av
politiske hensyn.
Fra den annen side talte menn som Bonnevie, Hertzberg, Arctander
og statsminister Stang.
Bonnevie mente at vi, hvis vi nektet å bevilge, vilde komme til
å angre det; vi hadde hatt en følelse av denne anger da Nansen
kom fra Grønland. Og Hertzberg sa : I nasjoners som i individers
liv er der øieblikk som griper en, og da gjelder det å benytte dem.
Der er øieblikk som er av den art at de aldri kommer tilbake.
Og statsminister Stang la bredsiden til : Han hadde hatt en smertelig
følelse dengang han i Christiania leste i avisene at dr. Nansen var
vendt tilbake til Kjøbenhavn; hvorledes telegrafen bragte ut over
den vide verden at den danske Grønlands*ekspedisjon var kommet
tilbake. Man hørte ingenting i de utenlandske aviser før de utfør*
ligere senere beretninger kom, om at den mannen som hadde ført
ekspedisjonen, var født etsteds i Norge. Og til Ullmann bemerket
han at de ringere stilte klasser var i mange tilfeller bedre enn
dem som optrådte som deres talsmenn, — «så megen romantikk
måtte der enda være igjen i verden at man hadde nasjonal æres*
følelse. — Så fattig var ikke vårt land at det behøvde å henvise
vår berømte landsmann til å gå på betlerstien blandt fremmede.»
Ved avstemningen 30. juni 1890 stemte 73 for bevilgning
39 imot. — Stortingets gallerier var overfylt med folk. — An»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
