Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Framferden i Stortinget 1890
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
130
til Rekevik. Der stod et stort skibsskrog med akterstevnen mot
sjøen. Et høit og bredt skib, nedentil sort, oventil hvitt. Fra fartøiets
dekk reiser sig 3 flaggstenger, den midterste tom. Her skal under
dåpsakten heises det flagg som bærer fartøiets ennu ukjente navn.
Tusener av mennesker var samlet ved verftet, tusener er klatret
op på fjellet. Men rundt det store fartøi står grupper av kraftige
skikkelser i arbeidsdrakt, med grånet hår og furete drag, og ser op*
merksomt på fartøiets form og sammenføininger. Det er hvalfangere
som år efter år har vært i polarhavet og trosset dets farer. Der er
også mange arbeidere mellem dem, skibstømmermenn som har vært
med og bygget skuten, og som nu stolte står og ser på sitt verk.
Men selve byggmesteren er han, den statelige mann med de alvorlige
noble drag og det lange hvite skjegg. Det er Colin Archer.
Nu stiger Fridtjof Nansen, fulgt av sin hustru, op på en for*
høining som er reist ved skibets forstavn. Fru Nansen trer frem,
knuser med et kraftig slag mot stavnen en champagneflaske og sier
høit og klart : FRAM skal den hete. I samme øieblikk heises flagget
på den tomme stang, i hvite bokstaver på rød grunn leses ordet.
Nu løses hastig de siste bånd og kjettinger, og det store tunge fartøi
glir, først sakte, så fortere og fortere utover den sterkt skrånende
renne og ned mot sjøen, med akterstavnen først. I det øieblikk da
dets hele masse hadde nådd sjøen, og akterstavnen reiste sig, slo et
bølgeskvalp opover stranden, skyllet over berget og over de tilskuere
som hadde slått sig ned like ved sjøen. Man så dem som våte fluer
krabbe op på de overskyllede knauser.
På trammen stod ved siden av sin hustru Fridtjof Nansen, høi
og rank, og så utover. Alles øine hvilte på dem. Men i Nansens
lyse, rolige, frimodige faste blikk kunde man ikke lese spor av eng*
stelse eller tvil. Han eide den tro på sin sak og den viljekraft som
kan flytte fjell.
Mange var de som vilde slå følge. I hundrevis av nordmenn
og 150 utlendinger. Selvsagt skulde deltagerne være norske. Selvsagt
skulde Otto Sverdrup, f. 1854, være Frams fører. De øvrige var:
Sigurd Scott Hansen, premierløitnant, overtok ledelsen av de
meteorologiske, astronomiske og magnetiske observasjoner.
Henrik Blessing, skibets læge og botaniker.
Theodor Claudius Jacobsen, Frams styrmann.
Anton Amundsen, Iste maskinist.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
