Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Avreisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
138
undergått efter den store istid. Det gjøres geografiske opdagelser,
øer som får navn efter ekspedisjonens medlemmer og mæcener, for*
uten kong Oscars halvø og Ejvind Astrups fjell.
9. 10. september rundes Kap Tsjeljuskin, den gamle verdens
nordligste punkt. Da det nordligste punkt passertes om morgenen
den 10., gikk flaggene til værs, salutten dundret. «Nu lå veien åpen
for oss ut fra vinterstengsel på denne kyst og like frem til vårt mål,
drivisen ved de Nysibiriske Øer.»
Alle mann purres ut, fest i salongen med punsj, frukt og cigarer
med akkompanjement av orgelspill. «Og en høistemt tale måtte
jo til. Den holdt Nansen, og den lød: «Ja, skål da gutter og til
lykke med Tsjeljuskin!»
Så lenset Fram i vei for seil og damp, slo alle sine tidligere farts*
rekorder, det var som den forstod hvad det gjaldt.
For første gang siden Vardø fikk de her høiere fjell i sikte, av
inntil 500 m.
Et nytt avsnitt i Frams jaktannaler: hvalrossjakt. Tidlig en morgen
melder Henriksen, eksperten i ishavsjakt, hvalrosser på et flak like
ved. Nansen, Henriksen og Juell avsted. «Snart var vi så nær at
vi måtte ro forsiktig. — Kropp ved kropp lå stuet sammen på et
lite flak — nogen svære kjøttkolosser. Å jøie mig, så mye kjøttmat,
sa Juell, han var kokk. Henriksen ferdig med harpunen, Nansen
bak med børsen, Juell manøvrerer båten. — Avsted for harpunen,
men traff for høit, og hoppet bortover ryggene. Nu blev der liv.
En 10—12 svære fæle hoder reiste sig med én gang mot oss, kjøtt*
bergene vendte rundt, med en hurtighet som var uforståelig, og kom
vaggende mot oss med opreiste hoder og dumpe brøl ut mot flak*
kanten der vi lå. Det var unektelig et imponerende syn. Jeg kastet
børsen til kinnet og brente løs på et av de største hodene. Det gav
et søkk i det, dyret ravet, men stupte forover i vannet. Så en kule i
hodet på nok en; den sank også sammen, men fikk så vidt veltet sig
ut. Og så bar det i vannet med hele flokken så vannspruten stod
om oss. Alt var skjedd på et par sekunder. Men snart kom de op
igjen, rundt om båten, det ene hodet sværere og styggere enn det
annet, og ungene tett ved siden. De stod på ende i vannet, brølte
og rautet så luften skalv, kastet sig forover mot oss, til sidene, og
så på ende igjen, og nye brøl fylte luften. Veltet sig rundt og for*
svant med et plask: så op igjen. Det kokte og fosset i vannet langt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
