Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Driften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
148
blev flyttet ut på trygge steder av isen; alle sov den natten fullt
klædd. Den 4. januar gikk skrugaren innover babord side, og
begrov en del av skibet til 2 meters høide over rekken. De 12
stod ute på isen og så på. Sverdrup badet.
Det var det styggeste angrep isen kunde ha funnet på, sie
Nansen. Flaket som skruingen skjøv innover isen mot Fram, var 3
meter tykt og tok Fram midt på livet. Enhver annen skute var
blitt knust. Fram tok støtet programmessig, forvandlet rambukken
til en donkraft, og vred sig løs og løftet sig. Dens fjellsterke side
forvandlet flaket til blokker og småis — skrugar — som mannskapet fikk
god mosjon av i flere uker med hakker og spader.
Det var skruisens «dautak» dette åtaket. Framkarene fikk ikke
flere øvelser i utrykning. Men respekt fikk de for skruisens for*
ferdelige makt, og for sin kjære Fram også, for den tankens seier
som lå i dens form. Men for sikkerhets skyld lot de den utbårne
isutrustning bli på isen.
Isbjørnen var et annet oplivende element i Framdivet.
Denne vidt omstreifende selfanger er overalt i drivisstrøkene polen
rundt, og langt innover polkalotten. For Nansen var isbjørnen en
gammel kjenning fra Viking*ferdens berømmelige bjørnejakter, og
adskillige bjørner falt for hans sikre skudd også under Fram*ferden.
Han utfolder rett sitt fortellertalent når han beretter eventyrene om
bjørn.
Bjørn som var på sultekur, droges sterkt av alt det etelige og
duftende ombord i Fram, like fra hundene og mennesker til steke*
panna i byssa. Når Juell satte en stekepanne med smør og løk
utpå rekken, kunde en bjørnenese ta teften av dette mange kilo*
meter utpå isen. Den er nokså nærsynt, og skal den tilfredsstille
sin nysgjerrighet ved hjelp av synet, må den nær innpå.
En dag Scott Hansen, Blessing og Johansen var ute og reiste
et observasjonstelt i nærheten av Fram, kom en bjørn. «Hysj! vær
rolig så vi ikke skremmer’n,» sier Hansen. De huker sig ned og
ser på den. «Jeg tenker det er best jeg lurer mig ombord og sier
det», sier Blessing. «Ja gjør det», mener Hansen. Og Blessing
forsiktig avsted på tå, så bjørnen ikke skulde bli redd ham. Imens
har bamsen fått øie på dem og fått vær av dem; den kommer
luntende rett efter nesen. Hansen begynte å overvinne sin frykt
for å skremme. Så fikk den se Blessing som på letten fot snek sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
