Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Et opgjør
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
162
Men selve chefen, han var midt i all roen full av uro. Det
ulmet, glimtet og sluknet igjen i det store skiftende blikk. Med all
sin viljemakt var han ingenting overfor strømmens gang og fart.
Det passive i en slik polarferds drift holdt rent på å fortære ham,
de tanker og krefter som ikke kunde få utløp frem, — bli brukt på
kvernhjulene, — de malte rundt og rundt i ham, en malstrøm, en
bakevje, et opflisende, selvopløsende refleksjonsliv.
Det er ikke så at han er uten arbeide. Tvert om. «En uavlatelig
rastløs ilen fra det ene arbeide inn i det annet, alt skal gjøres og
intet forsømmes fra dag til dag, fra uke til uke, og arbeidsdagene
er lange, sjelden slutter de før langt over midnatt. Men gjennem
det alt en følelse av savn og tomhet som ikke må merkes. Å, men
stundom kan den ikke holdes tilbake. Hendene synker viljeløst, og
så trett, så usigelig trett.»
Midt i det evindelige sommerlys lengter han efter polarnatten,
«til stjernenes evige underland, med det åndeaktige nordlys, og månen
seilende gjennem den dypblå taushet, — den er som en drøm, som
et syn inn i drømmenes tåkelette land.» Dette unådige lys som
slukker ut stjerner og nordlys, mørke og drøm og mystikk, dette
unådige lys som ligger som tomheten over ismarkenes død, det
skjærer übarmhjertig innover sjelen, over den skjulteste krok, av
dekker en selv og ens liv, til en synes hele ens livsgang er bare
smårykk hit og dit, ens skib uten rett til Fram*navnet.
Det er 11. juli 1894 han anstiller disse betraktninger, og de var
ikke et enkelt tilfeldig anfall av tungsinn. De var et efterslett efter
et opgjør med sig selv som han anvendte en hel dag til tidligere på
sommeren, 18. juni 1894.
De dagboksbladene har ikke noget direkte å gjøre med Fram*
ferdens epos; derfor har han ikke tatt dem med i Fram*boken.
Men for oss nu, da det store livsdrama som heter Fridtjof
Nansen er avsluttet, er hvert gløtt han gir oss inn i sitt rike og
sterkt bevegede sjeleliv av stor interesse. Vi forstår ham dypere, vi
skjønner også det hans medarbeider og venn i sin minnetale i Viden
skapsselskapet i Oslo sa om ham, at han var ingen Aladdin. Skjønt
få har oplevet så mange seire og triumfer, og fått fanget så fullt av
verdens stolteste kranser, så kastet ikke nogen genius eplene ned i
hans turban, han måtte hente dem selv, titt gjennem klungerkratt.
også av dem som var i hans eget sinn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
