Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Et møte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
186
hallusinasjoner. Men Nansen strøk avsted alt hvad de lange ben
kunde klare. Han finner spor, mange spor, — hundespor. Med ett
synes han at han hører en stemme, en menneskestemme. Han
renner op på et iskoss og hauker utover isørkenen med hele sin
veldige stemmes kraft.
I denne ene menneskerøst han hadde hørt midt i isørkenen,
var der bud fra livet, fra hjemmet, fra alt det hjemmet rummet. Og
det svarer langt ute. Han ser noget svart bevege sig mellem iskos*
sene langt borte. Han langer ut igjen. Litt efter møtes to menn.
Det er den engelske nordpolfarer mr. Jackson.
Jackson: «I am damn’d glad to see you.»
Nansen : «Thank you, lam too.»
Jackson: «Have you a ship here?»
Nansen : «No, my ship is not here.»
Jackson: «How many are there of you?»
Nansen : «I have one companion at the iceedge.»
Nansen hadde straks kjent Jackson igjen og trodde at Jackson
også kjente ham. Men det var ikke lett å kjenne en europeer igjen
i denne villmannen. Med ett bråstanser Jackson som hele tiden har
gått og sett op på Nansen, stirrer ham i ansiktet og spør hurtig:
«Aren’t you Nansen ?»
«Yes, I am.»
«By Jove, I am glad to see you.»
Og han ryster Nansens hånd igjen, mens gleden stråler ut av de
mørke øinene. Så haglet det med spørsmål og svar fra begge sider
til de nådde Jacksons leir. Jackson som hadde ligget her i to år hadde
brever med til Nansen. Det stod alt vel til, og en uendelig fred
og hvile sank over sinnet efter all denne spenning gjennem tre
lange år.
Og nydelsen efter Grønlands*ferden ved igjen å nyde civilisasjo*
nens goder, var nu ikke mindre. De blev straks fotografert, de to
svarte, lurvete, fillete, fettede villmenn. — Det er merkelig nok at
lort og filler er mere maleriske på kjekke karer enn ordentlige
klær.
Jackson trodde Fram og de elleve var forulykket, for han syntes
han så et sørgmodig uttrykk i Nansens ansikt da han spurte om ski*
bet. Og i stillhet fikk han varslet sine folk om at de ikke skulde spørre.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
