Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fram over Polhavet - Knud Rasmussen, H. R. Mill og Chr. Rabot om Framferden og Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRAM OVER POLHAVET
199
visste riktignok alle og enhver at «mannen nordfra» — normanneren
som har gitt provinsen navn — var kommet og hadde slått sig ned
i landet engang i middelalderen. Man visste også at deres fører
Rollo — Ganger Rolf — hadde vært den første hertug av Nor*
mandie. Jeg har selv tilbragt et år på lyceet i Rouen, og hørte
dengang ofte tale om disse ting. Det var imidlertid alt sammen
uklare, historiske erindringer om en fjern og svunnen tid. Så kom*
mer Nansen til Rouen, og i sin velkomsttale kaller byens maire
ham «mon cousin», og minner om de tider da vikingene landet i
Normandie. Og da — ansikt til ansikt med denne lyse kjempe som
har utført så mange lysende bedrifter, blir det normanniske folk sig
med én gang sin oprinnelse bevisst. Det er som selve synet av
Nansen gjør det slektskap som bøkene forteller om til levende
virkelighet. Den dag begynte det store og varme vennskap å ut*
folde sig, som det franske Normandie nærer for Norge. Fremfor
nogen annen har Nansen vært sitt fedrelands ambassadør i Frank*
rike, og han har skilt sig fra sitt hverv med en enestående suksess.
Når begivenhetene i Norge i 1905 alt i alt blev mottatt så
sympatisk i Europa, skyldtes det ganske sikkert den store og al*
mindelige popularitet som Nansen nød overalt, og de tallrike og
betydningsfulle vennskapsbånd som han hadde knyttet i så mange
land. Mange av Norges betydelige menn hadde ganske visst virket
i stillhet for å nå de fremmede makters anerkjennelse av unionens
opløsning og Norges uavhengighet. Men ganske uavhengig av de diplo*
matiske forhandlinger som førtes, var den offentlige opinion straks gunstig
stemt for Norges sak, og det simpelthen fordi Nansen allerede forlengst
hadde skapt en stemning av almindelig sympati til fordel for sitt fedreland.
Jeg tror Nansens overordentlige innflytelse kan forklares i ett
enkelt ord. Han hadde det som kalles prestige, 1 og fikk derfor
også makt ikke bare i de intellektuelle kretser, men også over folkets
store masser. Norge har hatt den ære å fostre store menn som
Bjørnson og Ibsen. Bjørnson er imidlertid en nasjonal storhet, og
selv om Ibsens ry ganske visst var internasjonalt, var det allikevel vesentlig
knyttet til et begrenset miljø. Nansens enestående posisjon hadde deri*
mot en universell basis. Han var da også et geni —en beundringsverdig
intelligens, et av de overmennesker som en stakket stund krysser men*
neskehetens historie og efterlater et lysende spor som aldri forsvinner.
Prestige = anseelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
