- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
206

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemme igjen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRIDTJOF NANSENS SAGA
206
gjennemtrasket av uvedkommende mennesker, «så en må rømme og
gjemme sig bort for å finne sig selv igjen.»
Fra reisene i Europa og Amerika, fra oplevelser og fester, ser
vi ikke et glimt i disse optegnelser i novemberdagene i 1897, det
er bare hans eget tomme triste indre de avspeiler.
«Er jeg utslitt av lidelse, savn og lengsel?
Jeg kan mindre og mindre greie ut trådene i
i \ min egen hjerne, — jeg stirrer håpløst inn i
I Amerika forteller han at mange men*
middag i Wien.
Tegning av Olaf Gulbransson. T>v’ . . • i . •
Disse arene er tross reiser og optatthet 1
virkeligheten et liv for anker. Det er vinger
i bur. Et sinn som ikke er skapt til sittende ro, søker urolig inn
i sig selv, efter sin egen gåte, tilværelsens mål, livets verd.
Fra en optegnelse på Brandbuseter i september 1898:. «Alltid
det samme spørsmål som stirrer imot en så snart en gir sig tid til å stanse
og se sig om. Er det lykken som skal gjøre livet verd å leve? Den
som telles dråpevis i et hav av savn. Stjerneskudd i natten, som gjør
den mørkere. — En ustanselig tørst efter det vi ikke når, en tørst som
engang dør, men aldri slukkes. Den er det som gir livet innhold, men
neppe mening. Et jag som stanser ved Nirvanas terskel, — da alt blir
høit og stille, og all menneskenød synker tilbake i det stores skjød.»
Ar’- tomheten. Og jeg sitter og ser ut i natten
og, ) ° som vi farer fremover Kanadas sletter, men
%å))\ o> Jeg finner intet svar, —»
mV 9’ $ Amerika forteller han at mange men*
A/fcb £) nesker forsikrer ham at hans bok har gitt dem
P"’ 11(1, tø) så megen glede. En dame gir ham et brev
(q ,> 0 der hun forteller at han reddet henne i de
~(Q g , £) mørkeste øieblikk i hennes liv. Hun har vært
JO? si’(] .°^d bunnløst ulykkelig, og forteller ham hvad hun
) ,1 \^ \\ har gjennemlevet. Så fikk hun lese hans bok,
. ,i0J-^ {A fikk se inn iet nytt liv, og dette hadde hjulpet
~7 1 il) 1k £V\ henne over. «Jeg skjønner ikke riktig hvordan,»
3? t£l^\ s*er dansen, <<men jeg får vel tro det.» «Er
uTh Z51 .il T~£j\ det ikke trist at en skal kunne hjelpe andre,
f \ ~~¥ A’\ yjvy ) men selv være så hjelpeløs; det er skjebne*
Z^y^ Ij I &XZ- /> svangert å skjenke vin, når en mister evnen
Nansen taler ved en fests til å drikke selv.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free