Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemme igjen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HJEMME IGJEN
207
«Har livet fått for høie mål? Det som ingen mål har. Ve den
som har begynt jakten, han kan ikke stanse.»
«Men tindene er nådd, de var så lave, vidden er blitt liten, og
breene skinner ikke lenger — fjellvannet ligger ikke høit og ikke
ensomt, og de hvite svaner — de er fløiet.
Men ennu en gang, ennu kan vingene spiles, ennu en flukt, og
da med alle krefter inn hinsides vidden — hinsides tinder og breer
— dit ingen følger!
— Å du modige drømmeri»
Disse dagbokbladers stemninger fra de par nærmeste år efter at
han er kommet i ro efter Fram*ferden, er i slekt med dagbokbladene
av 19. juni 1894 ombord i Fram, med sitt tungsindige boopgjør.
Et tungsinn som vendte sig innover i det tomrum sjelen
er blitt.
Men i selve tungsinnet er nytt svangerskap.
Så også nu.
Et dagboksblad fra Sørkje i juli 1899.
«Å, det er en lyst å skape. Slik som nu synes det aldri å ha
gått fra hånden arbeidet; nye tanker og syner myldrer stadig frem.
Det som jeg lenge grundet på, nu klarner det med ett alt. Det er
som jeg har gått i tåke og ingen vei kunnet finne. Så med ett
letter tåken litt, jeg får med ett kjenning, så letner det mer og mer
bortefter, jeg får videre og videre utsyn, næsten hurtigere enn jeg
kan følge det, og så med ett ligger hele vidden der sollys og klar,
og vide syner åpner sig inn i vestenhimmelen. Og hvert skritt frem
bærer nærmere målet, ja da er det lyst å vandre.»
Så har han fått sig et sted inne i skogene og fjellene, hvor ingen
mislyd utenfra kan nå inn, et sted «hvor jeg legger mitt hode inn
til tilværelsens innerste, viljens klemmende jernband slappes, og så
hvile ut i stemningene som den gang jeg var barn og skogene var
mitt paradis. Her på denne plett av Guds jord valgte jeg mitt
kongerike, ved fjellvannet, omkranset av den mørke alvorlige nåle*
skog, med bjerkeskogen innimellem og med snaufjellet ovenover.
Velebuheien her i vest og Åkelifjellet i syd, og så bakenom i øst
ligger det vakre Synhøvd. Her er ikke klemt, men heller ikke for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
