Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
228
Av oseanografiens to deler — den fysiske og den biologiske,
overtok Nansen den del en kunde kalle roten, den fysiske oseano*
grafi, læren om selve havet, havets form, dybder og bunnforhold,
temperatur og saltholdighet, og først og sist havets bevegelse, krets*
løpet, strømmene, deres gang og varieringer, kreftene som setter dem
i gang, loven hvorefter de virker, og virkningene selv, på luft og
klima, fiskeri og landbruk o.s.v.
I den videnskapelige beretning om Polhavets oseanografi beklager
Nansen at de metoder og instrumenter som da var tilgjengelige,
ikke var så nøiaktige som nødvendig er for å studere havet. «Jeg
har nu lært,» sier han, «at fremtidige undersøkelser i fysisk oseano*
grafi vil være av liten eller ingen verdi, hvis de ikke gjøres med
en langt større grad av nøiaktighet enn tilfellet har vært hittil.»
De instrumenter han hadde med på Fram*ferden, var de beste
som den gang kunde skaffes. Han undersøkte nu alle tenkelige
feil ved dem, la et stort arbeide i å forbedre dem og arbeidsmeto*
dene. Han konstruerte efter hvert nye vannhentere til å skaffe pålite*
lige vannprøver fra hvilket som helst dyp. Nansens «vendevann*
hentere» er nu de mest brukte.
Temperaturen i havet bestemmes ved vendetermometre eller ved
å måle temperaturen inne i en vannprøve som heises op i en isole*
rende vannhenter efter den svenske professor Otto Pettersons prinsipp.
Ved begge disse metoder har Nansen gjort store forbedringer.
Det skyldes først og fremst Nansen at man nu kan bestemme tem*
peraturen i en hvilken som helst dybde, med en nøiaktighet av Vioo
grad. Han konstruerte og forbedret også andre instrumenter og metoder
for havforskningen.
En annen opgave også av største betydning var å skape en
internasjonal organisasjon for havforskningen. Havet er stort, op*
gavene legio, arbeidet kostbart. Nansen deltok med iver og dyktighet
i opbygningen av en slik internasjonal organisasjon, og var i mange
år medlem av det internasjonale byrå for havforskning. Der blev
oprettet et centrallaboratorium, som hadde til opgave å forbedre
havforskningens metoder. Det blev oprettet i 1902 i Oslo med
Nansen som leder og den svenske dr. Walfrid Ekman som første
assistent.
Med de nye instrumenter og bedre metoder begynte i 1900 de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
