Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VIDENSKAPENS TJENESTE
233
de varmere strømmer, blomstrer planktonlivet1 op, til føde for kreps*
dyr og fisk, som igjen er føde for sel og hval, og til sist er jordens
grådigste rovdyr der og fisker og fanger og jager • for millioner av
kroner. Studiene av havstrømmene har således den største betydning
for fiskeriene og sel* og hvalfangst.
Inntil verdenskrigen satte en stopper, var Nansen med på flere
tokter i Norskehavet og Atlanterhavet, fra Azorene til Svalbard.
Dessuten har han bearbeidet materialet fra flere andre tokter, utgitt
i verker : «N orthern Waters: Captain Roald Amund*
sens observations in the Arctic Seas in 1901». — «The
Sea west of Spitsbergen: the oceanographicobser*
vations of the Isachsen Spitsbergen expedition in 1910»
Det sistnevnte og det følgende sammen med Bjørn Helland*Hanse n:
«D e oseanografiske undersøkelser med Fram i Nord*
Atlanteren 1910 og Sy d* Atlanteren 1911.»
De to forfattere er senere vendt tilbake til spørsmålet om sam*
menhengen mellem vekslingene i luftens og havets temperatur og
variasjonene i strålingen fra solen. De gav ut et verk om dette først
på tysk i 1917, siden i utvidet skikkelse på engelsk, i Amerika i
1920: «Temperature variations in the North Atlantic
Ocean and in the atmosphere. Introductory studies
on the causes of climatological variations.»
Ved å bearbeide et stort materiale kom de til det resultat at veks*
lingene i havet og luften vesentlig skrev sig fra vekslinger i solens
varmeutstråling. Solvarmen fremkaller vindene. Med endringer i
solvarmen endres også vindene, og dermed også havstrømmene.
Dermed blir luften varmere på mange steder av jorden, men på
andre steder koldere. Forfatterne mener at «et fortsatt studium av
disse forhold forhåpentlig vil gi slike resultater at man senere vil
kunne forutsi værets karakter ikke bare for det nærmeste døgn,
men også for en temmelig lang tid, — uker og måneder fremover.»
Hvis videnskapen kan nå så langt, vil det ha en umåtelig betyd*
ning for jordbruk, fiskeri og skibsfart.
Her kan tilføies det professor Jak. Bjerknes skriver i Amundsens
bok «Gjennem luften til 88° nord»: «Man vet så meget om været
1 Plankton, — bitte små planter, de fleste bare synlige under mikroskop, somme
lyser i mørket, — morild. Plankton innbefatter også bitte små dyr som lever av
plantene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
