Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Havforskning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
234
På havforskning ombord i «Frithjof»
4. juli 1910.
over polarisen at man på forhånd
kan velge den gunstigste årstid
for en polarflyvning. Det er først
og fremst Nansens ekspedisjon
med Fram 1893—96 som har gitt
oss dette kjennskap til polarværet.
Gjennem næsten hele den tid drif*
ten over Polhavet varte, blev der
utført observasjoner hver annen
time hele døgnet rundt, så at et
enestående rikholdig materiale
foreligger. Observasjonene har fått
en grundig bearbeidelse av senere
avdøde professor H. Mohn, så at
resultatene nu foreligger i en meget
oversiktlig form. Både observa*
sjonene og professor Mohns be*
arbeidelse er trykt i verket The
Norwegian North Polar Expedi*
tion XVII, Meteorology.»
Av Nansens oseanografiske
verker skal enn videre nevnes:
«The waters of the north*
eastern North* Atlantic»
som behandler undersøkelser han gjorde sommeren 1910 med kanon*
båten «Frithjof» — utgitt i 1913. «Ved å stille sammen alle de observa*
sjoner som stod til hans rådighet» — sier Helland*Hansen, — «kom
Nansen til et nytt syn på den almindelige cirkulasjon i havmassene i
den østlige del av Nord*Atlanteren. Man hadde tidligere vært av
den opfatning, at den store Atlanterhavs*strøm — «Golfstrømmen»s
fortsettelse — i den østlige del av havet delte sig i en gren som gikk
nordover forbi Irland, og en annen som gikk sydover i farvannet
utenfor Portugal og videre forbi Madeira. Nansen kom nu til det
resultat at forgreningen skjedde allerede meget lenger i vest, slik at
den sydlige gren passerte sønnenfor Azorene, gikk østover forbi
Madeira og så nordover utenfor Portugals kyst istedenfor syd*
over. Dette gjelder ikke selve overflaten, men de store vannmasser
like under, ned til omtrent 1500 meters dybde. Dette var kjettersk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
