- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
244

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Fra «En ferd til Spitsbergen»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FRIDTJOF NANSENS SAGA
==—]
244
Fra Spitsbergens
videre avløsning, da vi måtte arbeide med to spill samtidig. Særlig
måtte Grøndahl stadig være våken for å skrive ned avlesningene og
etikettere flaskene. Vi holdt ikke nogen åttetimers dag der ombord.
Natten mellem 5—6 august tok det til å blåse nokså hårdt fra
sydvest, og dønningen i isen øket.
Det kan være mindre lystelig for et lite nøtteskall som «Vesle
møy» å ligge mellem to svære flak, som dunker mot hinannen i
dønningen. Da skal en helst ta sig i akt. Efter min erfaring kan
dønning i isen være farligere enn skruing.
Utpå morgensiden kom Olaves og purret. Det blev slemt med
svære flak innpå oss, og dønningen var blitt nokså høi, sa han. Han
så bare is til begge sider.
Jeg gikk op i tønnen. Det var sant, isen lå tett om oss så
langt jeg kunde se på alle kanter.
Nu er det gjerne så at den tetner med tidevannet to ganger i
døgnet, og slakner to ganger. Det samme gjorde den også til nogen
grad her.
Det var derfor sannsynlig at den vilde bli slakkere igjen, så det
blev lettere å komme frem. Men dønningen var blitt så vidt svær
at det var ikke lenger så hyggelig å ligge her mellem disse dunkende
flakene, som gav oss den ene klappen hårdere enn den andre. Jeg
bestemte mig for å gå østover.
«Veslemøy» er lett på roret, og det er en sann lyst å ta henne
frem i isen. Hun smyger sig igjennem hvor det er den minste åpning,
og er det tett, så vil den smale baugen som en kile inn mellem to
flak, og med full fart på, snart vide ut så vidt åpning at vi glir imellem.
Endelig så jeg blått vann langt forut i øst, og til slutt gled vi
«mrlfåfe

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free