Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Fra «En ferd til Spitsbergen»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
246
Tross alt er det noget velgjørende ved denne uryggelige ensom*
heten, hvor vinteren nu setter inn. — Denne enkle naturen, hvor
verdenslivet ikke mer rekker frem, som ligger her i sin storhet, med
Ishavet og de uendelige isviddene der utenfor.
Vi drar sydover igjen, mot mennesker og liv, og hvad er det
egentlig en søker der?
Vi lettet, og for seil og motor gikk vi op under Amsterdamøen
og ut til havs »
De mange store opgaver Nansen overtok før, under og efter
verdenskrigen, gjorde et stort avbrekk i hans havforskning. Men
enda maktet han å ofre tid og kraft på videnskapelig arbeide og
produksjon like til det siste.
Helland*Hansen sier i sin minnetale: «I den siste tiden holdt
vi på med bearbeidelsen av de mange observasjoner fra Svalbard*
området, som gjennem en rekke av år er utført av de norske Svalbard*
og Ishavsundersøkelser under dosent Hoels ledelse. Vi var beskjeftiget
med det under Nansens siste sykdom. Selv om han da ikke fikk
lov til å arbeide noget videre, lå han dog og tenkte på dette arbeide
med våken interesse og klar intelligens. Nøiaktig en måned før han
døde, fikk han en idé, som visstnok vil vise sig å være overordentlig
fruktbar og bringe et stort fremskritt i dynamisk oseanografi. Det
gjaldt spørsmålet om å beregne strømhastigheten over shelfen, når
man kjente letthetsfordelingen så vel her som i det dype hav utenfor,
og man kunde beregne hastighetsdifferensene i dette dype område.
Dette er et problem som er meget viktig i oseanografien, men som
det er vanskelig å fremstille klart i en kort og elementær form.» l
Også på andre videnskapelige felter enn den fysiske havforskning
har Nansen gjort en betydelig innsats. Også landjordens former har
han studert.
Allerede under Grønlands*ferden var han opmerksom på de for*
andringer som jordoverflaten og forholdet mellem hav og land måtte
ha undergått. Under Fram*ferden la han merke til den flate og brede
plattform som strekker sig under vannet langs kystene i de nordlige
1 Nærmere behandlet i HellandsHansens avhandling i The James Johnstone
Memoriale Volume 1934: The Sognefjord Section. Oceanographic Observations in
the northernmost part of the Northsea and the southern part of the Norwegian Sea.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
