Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Sibirferden 1913
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VIDENSKAPENS TJENESTE
251
Sibir til det fjerne Østen uten forberedelser og uten strev. Jeg
trengte en ferie, bedre kunde den vel ikke brukes, og jeg slo til med takk».
Hertil kom den anledning han vilde få til studier av viden*
skapelig art i Sibir, dette fremtidens land, både videnskapelig og
merkantilt. Noget av det som særlig lokket ham ved denne turen,
var leiligheten til å få se nogen av Sibirs mange naturfolk på nært hold.
Dette mektige land har en mangfoldighet av dem, og de var lite kjent.
— Helt siden 1876 var det gjort kapitalsterke forsøk på å få
i stand en sjøforbindelse mellem Europa og Nord*Sibir både fra
engelsk, tysk og russisk side, formuer var tapt på disse forsøk.
Det norsk*sibiriske selskap var startet i 1911, og hadde i 1912
gjort et mislykket forsøk mot Karahavets is. Nu skulde et nytt
forsøk gjøres i 1913, og store interesser — norske, engelske, rus*
siske og sibiriske — var knyttet til dette forsøk. Den russiske
regjering var meget interessert i å hjelpe frem skibsfarten på Obj
og Jenisei, og bevilget 100 000 rubler til radiostasjoner ved Hvite*
havet og Karahavet.
Det var stor spenning nu. Lyktes ikke dette forsøket heller,
måtte selskapet gi op. Men nu skulde nok lykken være med, mente
man, for nu var ekspedisjonen under Nansens stjerne.
Ferdens mest spennende del var isnavigeringen gjennem Kara*
havet til Jenisei. De hadde islos med fra Tromsø. Ferden gikk i
Frams kjølvann. Isens problemer i disse farvann var jo Nansen
ikke ganske ukjent med. Det hendte nok, sier Lied, at Nansen
fant vei når islosen gav op.
Isforholdene i Karahavet kan veksle meget fra år til år. Med
sin vanlige grundighet gjør Nansen rede for seilasens historie i
dette farvann gjennem hundrer av år. Ut fra mange års temperatur*
tabeller, sammenholdt med opgaver over isens mengde og fordeling,
trekker han sine slutninger, og mener at med vår tids hjelpemidler
skulde man så godt som hvert år kunne finne ut den beste ruten.
Når man så, som russerne gjør nu, anvender tre av verdens sterkeste is*
brytere, skulde sjøforbindelsen til Jenisei og Obj være så nær på årsikker.
Utgiftene til isbrytere og motorkuttere med trådløs, aeroplaner
som stadig krysser farvannene mellem Jamal og Jugorstredet og
Novaja Semlja, blir små i forhold til den betydning som en årviss
sjøforbindelse med Obj og Jenisei vilde få for utviklingen av det
indre Sibirs muligheter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
