- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
257

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I videnskapens tjeneste - Sibirferden 1913

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

I VIDENSKAPENS TJENESTE
Amur*banen er et teknisk storverk, utført under store vanskeligheter,
både med klima og jordbunn. Bunnløse myrer og vindfallsvillnis av
urskog. Malaria og annen elendighet tok mange menneskeliv.
Banen var langt fra ferdig i 1913, så en del av reisen måtte
foregå med bil og med hest ved siden av banen. Landets natur*
forhold gav Nansen adskillige problemer, bl. a. de merkelige isdan*
neiser dypt nede i jordlagene, som der var mange forklaringer på.
Et veldig stoff har fylt Nansens dagbøker innen han atter er
i Krasnojarsk, på hjemtur gjennem Vest*Sibirs sneklædde sletter
og skoger, til Russland, til Petersburg, sist i oktober.
I bergbyen Jekaterinenburg i Ural nær dørstokken av Sibir,
tok Sibir avskjed med sin langfarende gjest. Stor mottagelse på
stasjonen, besøk i museer hvor timene alltid blev for små for
Nansen, fest i Geografisk selskap, foredrag av Nansen om Jenisei*
reisen, — hyldning, diplom og en praktfull gave.
Og så var Sibir*ferden endt, en storferd på mange tusener av
kilometer, gjennem tredve breddegrader, fra den frosne tundra ved
Ishavet, gjennem Sibirs taiga, — verdens største skog —, 2 000 km.
fra nord til syd, og fra Ural i vest til Stillehavet i øst, 6 000 km.
Ensformig land, men «likevel har det sin sære dragning. Tankene
trekkes mot denne vide horisont ; lengselen går mot å følge nomaden
på hans frie, übundne liv innover disse sletter uten grenser.»
Og da den lange ferd er slutt, tar han farvel med dens natur
med de for hans naturfølelse så karakteristiske ord:
«Og så er det snart slutt.
Det er vemodig å skilles fra disse store, tungsindige skogene,
og denne alvorets natur, med de enkle store linjer uten småtteri.
En har fått det kjært, dette endeløse land, veldig som havet selv,
med uendelige sletter, og med fjell, — med den stivnede Ishavs*kyst
— den øde, frie tundra — den dype hemmelighetsfulle taiga, fra
Ural til Stillehavet — den gressklædde, bølgende steppe — de blå,
skogklædde fjell — og så de små flekker for mennesker inni*
mellem.»
Efter Sibir*ferden var Nansen meget optatt av en rekke interes*
sante spørsmål vedkommende geografiske, etnografiske og meteoro*
logiske forhold i Sibir. Han forhandlet med russiske autoriteter
om en systematisk undersøkelse av f. eks. tundradannelsen, og
17 — Fridtjof Nansens saga.
257

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0267.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free