Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansens dagbøker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NANSENS DAGBØKER
livet, som gjør det verd å leve, det er evnen til glede og til sorg, —
arbeid, tørst, hvile, slit, elskov, naturliv, kunst. —
Men livets fiende er ikke sorg, ikke savn, ikke nød, de er dets
troeste forbundsfeller, dets fiender er gråklamme tåker, uten skygge
og uten lys.
La oss så reise, så blir det ennu bedre å komme tilbake til denne
fjellverden, hvor de lyse bjerker gror, og hvor granen står stille
alvorlig, og hvor fjellet rødmer ved morgen og kveld.»
16. april 1904. «Jeg skulde idag skrive nogen pene ord til en
ung begeistret hollender, og vilde gjerne ønske ham noget godt i
livet, men hvad ? Jeg fant i farten ikke noget bedre enn at hans
ungdommelige begeistring for alt som er godt og verd en kamp,
måtte vare for livet, langs hvilken vei han enn reiste!
Kanskje når alt kommer til alt, var det allikevel det beste jeg
kunde ønske ham på veien, hvad bedre kunde han eie?»
Juli—august 1904 på havtokt med «Veslemøy». 22. juli 1904.
Frierfjorden og Porsgrunn. Han sitter i kahytten, sent på kvelden,
og skriver i dagboken. Det er ikke tall og notater og resultater fra
arbeidet med loddliner og vannhentere og vendetermometre og strøm*
målere han nu er optatt av. Øiet drømmer, og tankene er ute på et
annet hav, havet i menneskesinnet, i hans eget havdype og stem*
ningsrike sinn. «Jeg arbeider hele dagen, og da ved dagslyset får
drømmen og tanken ingen plass, bare jag efter å løse de uløste gåter
i dypet. Men når jeg stanser fra arbeidet og ser op, er det blitt
natt; fjell og øer og sjø drømmer i hvilende sommernatt, enkelte
stjerner blinker blekt høit oppe, Jupiter står blank og gul i øst, og
en stund speiler halvmånen sin gylne stripe i det silkeblå vann, ut
mot de dypblå fjeller. All dagens gjerning er langt, langt borte, det
er en annen verden, og igjen er sjelen bare tanker og drømmer om
alt det som ikke er dagens og som ikke fonnes i ord.
Her, menneskebarn, er du hjemme, men der er du også hjemme,
det er som to vesener, fra to forskjellige kloder, den ene er handlin*
gens, bare dagslysets og arbeidets, den annen bærer krav på noget
annet, noget som finnes etsteds vest i solnedgangens skyriker eller i
månens drømmeglans, eller lengst borte på de skjelvende stjerner.»
I september er han igjen til fjells, efter rypen hele dagen. Hjem
mot setervangen om kvelden. «Disse kveldstemninger er uforlignelig
lykkelige, da øiet kan feste sig i glad hvile ved kuene og sauene
18 — Fridtjof Nansens saga.
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
