Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i norsk politikk 1913—19—26—27
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
308
Nansen taler på Fedrelandslagets møte
i Tønsberg
NANSEN OG FEDRELANDSLAGET
Der var håp for et arbeide
når Nansen la sitt navn til. Insti*
tusjoner og foreninger søkte ham,
og var glad til om de bare fikk
hans navn med.
I starten og utviklingen av
Fedrelandslaget la han både
navn og arbeide til.
Fedrelandslaget blev stiftet i
1925. Efter et møte på «Gamle*
haugen» tre hele dager til ende
mellem Chr. Michelsen og Nansen.
På åpningsmøtet i Bergen førte
Michelsen an, og på et tilsvarende
møte i Oslo Nansen. I Fedre*
landslagets program møttes de to
igjen, på samme plattform ; en sam*
ling av alle borgerlige krefter om
landets økonomiske gjenreisning. I
håp om å vinne hele folket, alle klas*
ser for Fedrelandslagets program.
Fra Nansens tale : «Vi lider under følgene av den største
verdensbrand som menneskeheten har oplevet, en verdenskatastrofe,
der lidenskaper og slette instinkter hos menneskene blev satt i be*
vegelse og avfødte all den styggedom, alt det onde og dårlige som
kunde ventes. Bristen i vår tid er mistilliten, mismotet, hatet, mis*
unnelsen. Mistillit og hat, mellem folkene og mellem klassene
innen samfundet. Men på mistillit og hat og misunnelse kan ingen
fremtid bygges!»
Det det gjelder om, mente Nansen, var å skape solidaritets*
følelsen. «Intet stort og godt kan fremmes i verden uten samarbeide».
Og all utvikling må bygge på det som var. «Intet i menneske*
hetens liv og utvikling skjer i plutselige sprang.»
Han forstod godt at ungdommen, skuffet over at de idealer
menneskene bekjente sig til, sviktet ved første hanegal, vendte sig
mot nye former, nye idealer og følte sig tiltalt av kommunismen
som motsetning til de kapitalistiske samfundsbegreper. «Kommunismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
