Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Amerikaoverenskomsten. «Da Nansen frelste oss fra hungersnød»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKAOVERENSKOMSTEN
313
sjonen møtte derfor en vanskelig situasjon, da den straks efter an*
komsten trådte i forbindelse med den regjeringsinstitusjon som den
blev henvist til, nemlig Exports Administrative Board (senere for*
andret til War Trade Board).
Med vanlig grundighet hadde Nansen forberedt sig til sin opgave
og hadde erhvervet sig inngående kunnskap om varer og priser, om
forbruk og behov. Før avreisen hadde han ved konferanser med
sin venn professor Torup ytterligere utvidet sitt kjennskap til alt
som heter kalorier og fødemidlers næringsverdi. Utmerket støtte
fant han også hos sine kolleger i kommisjonen, som jo var frem*
ragende fagfolk hver på sitt område. Nansen møtte derfor fullt
rustet ved forhandlingsbordet, og kunde gi nøiaktig beskjed om
ethvert spørsmål.
Tross all amerikansk velvilje overfor Norge og beundring for
Nansens person gikk det lenge trått med forhandlingene. Ukene gikk
uten at man syntes å komme nærmere en løsning. Imens fikk også
norsk skibsfart mer og mer føle vanskelighetene. Ved den ameri*
kanske rekvisisjonsordre av 3. august blev skiber under bygning ved
amerikanske verfter rekvirert av Shipping Board, og dette rammet
nordmennene hårdere enn nogen annen nasjon. Også skiber i fart på
amerikanske havner møtte stigende vanskeligheter. Det forlangtes
således at et nøitralt skib, for å få bunkers, måtte forplikte sig til
efter hver tur å vende tilbake til amerikansk havn. Dermed fikk
Shipping Board hånd i hanke med våre skiber, og kunde sette sine
betingelser for hver tur med hensyn til bestemmelsessted, frakt o. s. v.
Også disse spørsmål la sterkt beslag på Nansen, og på Meling,
kommisjonens sakkyndige shippingmann.
Man begynte nu hjemme i Norge å få realitetene nærmere inn
på livet. Matnød var ikke lenger bare en fjern mulighet. Sist i
august meldte provianteringsdirektøren at landet hadde korn for 2Va
måned. Den nye høst vilde anslagsvis strekke til for 2V* måned,
altså innen februar måtte nye tilførsler skaffes utenfra. Samtidig
telegraferte Nansen til regjeringen at Norge måtte være beredt på
ikke å få korn fra Amerika, — det vilde si de allierte — uten først
å ha gjennemført rasjonering. På ansvarlig hold i Norge syntes
de imidlertid å kvie sig for å gå til dette skritt. «Magamålet» skulde
rå, som en politikus sa. Sverige hadde allerede i desember 1916
innført rasjonering. Nansen mente at det var til stor skade for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
