Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Amerikaoverenskomsten. «Da Nansen frelste oss fra hungersnød»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKAOVERENSKOMSTEN
315
4
statistiske materiale. Men det blev i lengden mindre tilfredsstillende
ikke direkte å kunne delta i forhandlingene, og dertil kom at kommi»
sjonens medlemmer efterhånden fullførte hvad de kunde utrette. De
reiste derfor hjem, et medlem allerede tidlig i oktober, og de øvrige
17. november.
På dette tidspunkt var utsiktene til overenskomst fremdeles lite
lovende. Nansen hadde inntrykk av at Amerika stod bak de allierte
og trakk i trådene. Særlig syntes vår fiskeeksport til Tyskland å
være en anstøtssten. Nansens sterke fremheven av at en stans av
denne eksport vilde være jevngod med brudd med Tyskland, var
det vanskelig å finne forståelse for. Forhandlingene gikk foreløbig
istå på dette spørsmål, og kom først igang da Nansen antydet
muligheten av å begrense eksporten til et bestemt kvantum av 48 000
tonn fisk om året. Men nye vanskeligheter opstod. På møle 27.
november blev der fra amerikansk side fremsatt et forslag som beteg*
net en ytterligere stramning i de amerikanske betingelser, og Nansen
så meget mørkt på stillingen. Det blev bl. a. forlangt at Norge
utenom det nevnte kvantum fisk, ikke måtte eksportere nogetsomhelst
til Tyskland, ikke engang de 4 artikler: molybden, ferro silicium,
kalcium karbid og kalcium nitrat, som den norske regjering fastholdt
at den ikke kunde stanse eksporten av uten alvorlige konsekvenser.
Igjen stod forhandlingene i stampe, og ukene gikk.
Telegrammene omkring årsskiftet mellem Nansen og utenriks*
minister Ihlen viser at samarbeidet ikke var helt som Nansen ønsket
det. Han klager således over at han ikke har fått beskjed om vik*
tige ting, som f. eks. Tysklands holdning, om rasjoneringen «som
vi forstår skal være innført hjemme». Forklaringen er muligens den,
ifølge dr. Keilhau: «Norge og verdenskrigen», at regjeringen ønsket
å holde alle avgjørelser tilbake i sin hånd, og fant det riktig å være
den eneste som hadde det fulle kjennskap til stillingen.
Den norske regjering sendte sist i januar 1918 nye forslag til
overenskomst, men de blev ikke godtatt av de amerikanske forhand*
lere. Når det allikevel lyktes å bringe forhandlingene inn iet bruk*
bart spor, skyldtes det først og fremst Nansens bestemte optreden.
Man var nu kommet et godt stykke ut i 1918, og Nansen tok til å
bli utålmodig. Den eneste gjenværende av kommisjonens medlemmer,
Baumann, måtte i mars reise hjem til Norge, og Nansen og Morgen*
stierne var nu alene om arbeidet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
