Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Amerikaoverenskomsten. «Da Nansen frelste oss fra hungersnød»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
318
Men nettop disse to fremhevet at det var Nansens geni som
bragte i havn den første overenskomst mellem en nøitral stat og
U. S. A., en overenskomst som blev et mønster for de senere. Nuvæ*
rende generalkonsul Morgenstierne, som stod forhandlingene så nær,
skriver på foranledning til nærværende forfatter: «Ved sin overlegne
dyktighet som forhandler, ved den åpenhet og sannhet som strålet ut
fra hele hans person, hadde det ikke bare lykkes Nansen saklig å
overbevise de amerikanske forhandlere, men han hadde også i en
sjelden grad vunnet deres tillit og deres hjerter. Nansens Amerika*
overenskomst var en seier for et slags diplomati som ikke alltid gis
dette navn, men som nok betegner den form for mellemfolkelige
forhandlinger som fører lengst og som vil bli fremtidens.» —
Også dette arbeide som Nansen selv vel syntes var et skritt til*
side og et kostbart år tapt for hans egentlige gjerning, gav ham
erfaringer og kunnskaper og forbindelser som kom ham til stor nytte
da han blev organisator av det store hjelpearbeide efter verdenskrigen.
Advokat Chr. Vogt, medlem av Nansens kommisjon, forteller et
par Nansenhistorier fra tiden der over: «En søndag morgen var de
amerikanske aviser rødglødende i anledning av at den svenske lega*
sjon var avsløret som formidler av tyske telegrammer. Det blev
truet med å forsere Sverige inndradd i krigen. Da gikk Nansen til
utenriksminister Lansing, og fortalte ham litt mere om Sverige enn
amerikanerne — iallfall deres presse — syntes å vite. Og næste dag
hadde utenriksministeriet i Washington sørget for at pressens tone
var stemt betraktelig ned.»
«Så var det en aften kommisjonens medlemmer var gjester hos
den norske koloni i Brooklyn. Musikkakademiets teatersal var tett*
pakket av tusener, som var kommet for å høre Nansen fortelle om
Norge under krigen.
I eveningdress med St. Olavs*Ordenens storkors trådte Fridtjof
Nansen frem i en reservert losje. Høireist og prektig stod han der
alene, og mens de tuseners bekymring for hjemlandet og beundring
for dets største sønn bølget op mot ham, svarte han med et litt
genert smil og med et blink fra de sterke øine så åpent og fryktløst
som en sytten års gutts.
Det var som om selve Norges flagg foldet sig ut mot forsam*
lingen. Det var en praktfull personifikasjon av landets symbol.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
