Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
334
staters forberedelse av krigsfangers internering er blitt kalt «oprørende
mangelfull». Det er privat omsorg, humanitære private institusjoner,
først og fremst Røde Kors, som har grepet inn. Uten disse vilde
mange flere krigsfanger ha omkommet.
Blandt fangeleirenes millioner — bare fra østfronten 5126907
mann — herjet døden verre enn i skyttergravene. Fangene i Tysk*
land hadde det nok bedre enn fangene i Russland og Sibir, men
efterhvert blev de tyske matrasjoner små og utilstrekkelige; det gikk
særlig ut over de russiske fanger — over 2 millioner 1 — som efter
revolusjonen i Russland ingen hjelp fikk hjemmefra, mens fangene
fra Frankrike og England blev overøst med gaver fra sine hjem.
Russerne samlet sine fanger i Petrograd, Moskva og Kijev.
Derfra blev de ført til fangeleirene i Russland, Sibir og Turkestan.
Det var disse fangene som hadde det verst. Av 2,3 millioner døde
mer enn tredjeparten, av resten blev hundretusener vrak for livstid.
Fangene var mest østerrikere, dernæst tyskere og bulgarer. De av
slavisk ætt blev leiret i Russland, de andre, de fleste, i Sibir og
Turkestan, efter transporter på B—lo 000 km., i mange måneder,
under ofte fryktelige forhold, stuet tett i kuvogner. I mange tog
slapp fangene ikke ut av vognene, ved fremkomsten var vognenes
innhold en haug med lik. Fanger fra Central*Europa, fra Sønder*
Jylland f. eks , hadde vondt for å klare sig i slike strøk hvor som*
meren var et helvete av hete og malaria, og vinteren kunde by på
60 kuldegrader. Masser av sårede og syke omkom underveis av
mangel på pleie.
I europeisk Russland hadde leirene i regelen fra 2 000 til 10 000
fanger, i Sibir inntil 35 000. Husene ofte elendige brakker, usselt
med stell og mat, rikelig med lus og flekktyfus, skjørbuk, malaria,
kolera, pest, revmatisme og gikt, veneriske sykdommer og tuber*
kulose.
Et leirbillede : Leiren Totskoje ved elven Samara i Øst*Russland,
«dødsleiren». Den lå på en værhard høgd, med 45 barakker. En
russisk sanitæMeknisk kommisjon hadde dømt leiren som übrukelig.
Innkvartering begynte her i mars 1915. Brakkene, halvveis nedgravd
i jorden, var mørke, skitne og kalde, hele vinteren 1915 uten op*
varmning, — 50 graders kulde. De ovner som blev satt inn i 1916
1 I Tyskland 1 258 000 russere.
I Østerrike 853 000 russere. Dertil 123 000 rumenere o. a
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
