Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
340
Efter Brest—Litovsk»freden mellem Russland og Centralmaktene
hentet disse en masse av sine landsmenn, ialt kom det ut av Russ*
land nu over 1 million fanger. Men så kom sammenbruddet i Tysk*
land, med revolusjonen der, og Østerrike*Ungarns opløsning. Dermed
stanset all hjemsending og alt hjelpearbeide fra Centralmaktenes side.
Ennu var der hundretusener av fanger igjen, især i Sibir, Ural
og Turkestan, foruten fanger hos Centralmaktene. Dette blev krigs*
fangenes verste tid. De levde i herjet og ødelagt land, uten for*
bindelse med omverdenen, uten hjelp fra sine hjemland. Alle hjel*
pende organisasjoner måtte ut av det russiske rike.
En særlig vanskelighet for hjemsendingen fra Sibir var tsjek*
kerne og de kontrarevolusjonære. Tsjekkerne (bøhmere) hatet sine
herrer østerrikerne, og gikk i krigens første år frivillig over til rus*
serne, og opnådde derved flere fordeler. Men efter Brest—Litovsk*
freden måtte russerne ta disse fordeler fra dem og stille dem på like
fot med krigsfangene. Tsjekkerne blev harme over dette, og gikk
i lag med de kontrarevolusjonære. De våget ikke selv vende hjem,
men de vilde heller ikke slippe de andre krigsfanger hjem, de fleste
av disse var jo fra Østerrike*Ungarn. Tsjekkerne drømte om å
komme pr. Vladivostok til vestfronten for der å kjempe mot Central*
maktene.
Sammen med hvitegardistene bevoktet de jernbanelinjene i Si*
bir og grep de fanger som vilde flykte. De sibiriske sovjetter var
med på dette, de mente de kunde få nytte av fangene. De lystret
derfor ikke Sovjetregjeringen i Moskva.
De østerriksk*ungarske falt ikke i vennehånd hos tsjekkerne eller
hos de kontrarevolusjonære. Det er stygge ting det som Røde Kors*
delegater, fra flere nasjoner, beretter fra de hvite banders og tsjek*
kernes ferd i Sibir. Det var en planmessig utryddelse av fange*
leirene ved sult og sott og alskens mishandling. Verst var det i 1919.
Da den russiske regjering fikk ryddet Sibir, fant den at den
bekvemmeste måten å ordne fangespørsmålet på var på ny å erklære
fangene for «fri», så var man med det samme også fri for plikter overfor
dem. Riktignok blev fangene fri for tsjekkerne, som blev hjemsendt,
og for de hvite banders ferd, men i det ødelagte land var chansene
for å berge livet eller komme hjem ikke lyse. Alle hjelpende orga*
nisasjoner hadde rømt marken, maktesløse overfor de vanskeligheter
som forholdene i det russiske rike reiste imot dem.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
