Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - Nansen overtar hjelpearbeidet. Sender hjem 447 604 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
350
av fangene. Det var fanger fra 26 land. I mange av de landene
var all samfundsorden ophørt. Fangene hadde ikke penger, og ikke
krefter til de lange veier, hundrer av mil fra hjemmet. De fleste fanger
var fra krigens første år, fra slagene på østfronten. Under revolusjonen,
og borgerkrigen hadde ledelsen ikke mange tanker for fangene.
I 4—5—6 år hadde mange av dem henslept sitt liv, uten for*
bindelse med hjemmet.
Så tok Nansen fatt. I en fart spenner han et nett av organisa*
sjoner utover mange land. Philip Noel Baker blir hans nærmeste
assistent, den norske kaptein Finne hans sekretær. Finne og flere
av Nansens hjelpere, som Nansen selv, uten nogen lønn.
Det vilde bli et tettrutet nett over Europakartet om alle Nansens
reiser under hjelpearbeidet for fanger og flyktninger skulde tegnes,
ned. Toll* og pass*folkene ved grensene kjente den høie skikkelsen,
med det værbitte magre ansiktet, og slapp ham og hans vesle slitte
håndkoffert hurtig og uantastet forbi alle formaliteter.
Nansen nøide sig ikke med å sitte i et centralkontor og dirigere
pr. papir. Han vilde selv ut på arbeidsfeltene, tale med de folk
som skulde overtales og ordnes med. Når rammene for arbeidet
var lagt, folkene valgt og satt på plass, arbeidet godt i gang, turde
han overlate adskillig til hjelperne, men alltid selv klar til å rykke
ut. Det er enighet blandt hans mange medarbeidere gjennem alle
hans ti år i hjelpearbeidet om at han var en god arbeidsherre, alltid grei
og saklig, og snar og skarp i overblikket, og aldri redd for å ta en
beslutning. En født feltherre, med feltherrens evne til å velge sine
folk. «Er det noget jeg forstår mig på, er det mennesker,» tillot
han sig å si engang til en venn. Derfor turde han også stole på sine
folks godvilje, som han var åpen for deres råd, aldri knipen med
beundring og ros. Blev det floker de ikke klarte, kom han og
klarte dem. De beundret ham, gikk gjennem ild og vann for ham,,
det var en trang å ligne ham, det var en ære å være hans mann.
Et betegnende trekk en av hans utenlandske hjelpere forteller : «Der
gikk siden aldri en jul uten en hilsen fra ham.»
Og flinke folk fikk han med sig. Effektivt arbeide blev gjort»
uten sløsing med pengemidlene. Hans hjelpearbeide er fullt a\r
eksempler på en eventyrlig billig administrasjon.
Hans ordenssans, nøisomhet og hårdførhet kom både ham selv
og hjelpearbeidet til gode. Han reiste på billigste måte, med minst:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
