Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - Nansen overtar hjelpearbeidet. Sender hjem 447 604 krigsfanger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
352
Det vanskeligste og hardeste arbeide var her som vanlig å skaffe
penger, til transport, leire, klær, mat o. s. v. Hvor skulde de finnes ?
Folkeforbundet hadde ikke penger, de land som skulde ha fangene
hjem heller ikke. Men så fikk han meddelelse om at der skulde
være noget igjen av de penger en del regjeringer hadde lovet til et
lån for rekonstruksjon av CentralÆuropa. Nansen fremholdt for
den kommisjon 1 som stelte med dette, at det å bringe krigsfanger
tilbake til produktivt arbeide var økonomisk konstruksjon, og kom*
misjonen var enig i det. Det lyktes Nansen å få overtalt en del
regjeringer til det samme syn, og efter lange forhandlinger fikk han
løfte om lån av de penger som trengtes foreløbig. Gjennem 7 lands
regjeringer reistes en kreditt på 425 000 pund til 6 land. Disse tok
lånet og overlot Nansen pengene til å dekke utgiftene med.
Det var de mindre stater som var de første som besvarte
Nansens appell: Norge, Sverige, Danmark, Holland, Sveits. Fra
disse og fra Frankrike og England kom de 425 000 pund.
Folkeforbundet formidlet således for første gang et internasjo*
nalt lån for land som selv ikke kunde skaffe sig kreditt. Dette ledet
videre til Folkeforbundets ordning av det lån som reiste Østerrike
på bena igjen.
De 425 000 pund skulde dekke transporten fra Russlands grense
og til fangenes hjem. Men det trengtes store summer til en annen
opgave, efter Nansens overslag 2 millioner dollars, for å skaffe det
aller nødvendigste av mat, klær, medisin til de tusener av krigs*
fanger som måtte tilbringe ennu en vinter, for manges vedkommende
den 7de, i Sibir, og til de russiske fanger i Polen og Bulgaria, og
polske i Russland. Også til denne opgave trengtes å organisere et
stort samarbeide.
I mange år hadde store humanitære organisasjoner gjort hvad
der var mulig for å komme krigsfangene i Sibir til hjelp. Men
det som hittil hadde manglet, var en centralorganisasjon for å kunne
gjøre denne hjelp effektiv. Under arbeidet med hjemsendelsen av
krigsfanger følte Nansen nødvendigheten av å kunne få i stand et
1 The International Comitee for Relicf Credits. Formann lord Bradbury.
Generalsekretær var John Gorvin, som i 1916—18 var direktør for de allierte mak*
ters matforsyningsråd og generalsekretær for The Interallied Scientific Food Com=
mission for Wheat Supplies. Under hungeren i Russland blev han på opfordring
hans Chief Representative ved Nansenmisjonens kontor i Moskva. (1921—24).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
