Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Krigsfangeliv. Hjelpearbeidet - En krigsfange som ikke kom hjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
357
Disse 400 var i 4 år uten nogen forbindelse med utenverdenen
eller med sine hjem. Da kom i mai 1919 en dansk ekspedisjon
derhen; en svensk Røde Kors*søster som var med der, hadde med
sig fra Wien et brev og en pakke med gaver fra en frue som kjente
Kockingers hjem. Hun meddeler i brevet at Frantz’ mor hadde
ikke opgitt troen på at sønnen var i live, og da nevnte søster
skulde igjennem Sibir, fikk hun brev og sending med for alle til*
fellers skyld.
Og så underlig gikk det til at Frantz Kockinger og hans lidel*
sesfeller blev funnet. De hadde det ikke verst med mat, men verre
med klær, i et klima hvor en hård vinter setter inn i oktober og
varer til juni.
Frantz Kockinger, som var invalid i høire hånd, var opsynsmann
i en sølvgrube, annet arbeid klarte han ikke. En kamerat hjalp ham
nu med å skrive et brev til moren. Han er den første av de 400
som har fått et livstegn fra hjemmet. Han er lykkelig over brevet,
som meddeler at mor og søstre er i live, og rørende glad ved tan*
ken på at han innen et år skal komme hjem.
«Bed for mig at jeg må nå lykkelig hjem. Hold en messe, for
Gud har til nu beskyttet mig, han vil også hjelpe videre.»
Dette brev av 7. mai 1919 nådde frem til hans mor i november.
Men tiden gikk, der kom ingen Frantz. Og ingen av de andre
heller.
Innflytelsesrike krefter blev satt i bevegelse av Nansen, både
østerrikske og russiske myndigheter, i 1921 og 1922; men i januar
1923 må Nansen melde av at alle forsøk på å få fatt i krigsfangene
i Jongking var mislykket.
Slik forsvant mangen en Frantz og mangen en leir.
Hvor mange det var som forsvant som enkens sønn fra Wien,
vet ingen. Men det var mange, især i 1919, under krigen mellem
«røde» og «hvite».
I løpet av 1920-21 blev 447 604 krigsfanger, fra 26 land, befridd
fra mange års utlendighet og elendighet og bragt tilbake til sine
egne land. Arbeidet tok 18 måneder og kostet 410 000 pund. Det
er da ikke regnet med det amerikanske bidrag. Og Tyskland be*
talte selv for sine 20000 landsmenn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
