Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Flyktninger. Russiske flyktninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I VERDENSKRIGENS SPOR
363
Fortidlig, de fikk ikke komme iland. En slepebåt kom for å slepe
«Triton» gjennem Bosporus ut i Svartehavet igjen. Men da blev det
et raseri ombord, mange russere sprang på sjøen. Da kom en
engelsk damper til hjelp, kapteinen skremte det tyrkiske politi, rus*
serne fikk komme iland, og blev internert på en inngjerdet mark,
på bare bakken. Her fant Nansen dem. Han henvendte sig til den rus*
siske regjering, den henviste ham til den bulgarske regjering. Imens
hadde flyktningene en fryktelig tilværelse i sin elendige leir. Døden be*
gynte å gjøre sitt bytte, og vilde ha gjort ende på de fleste av dem,
om ikke miss Anna Mitchell hadde samlet penger fra den ameri*
kansk*europeiske koloni i Konstantinopel. Litt brød og en kopp
tynn suppe pr. dag. Da Nansen den 9. juni besøkte leiren, var de
innsamlede penger brukt op. Flyktningenes penger 700 tyrkiske
pund, hadde det tyrkiske politi tatt fra dem. — Den bulgarske regje*
ring vilde ikke ta flyktningene tilbake, den tyrkiske vilde ikke la
dem bli i Konstantinopel, andre land nektet også å ta imot dem.
Nansen anvendte nu av de midler den danske bokhandler Chr.
Erichsen hadde gitt ham til foreløbig underhold av dem. Senere
fikk han den store amerikanske organisasjon «Near East Relief» til
å underholde dem et par måneder mot Nansens garanti for en ende*
Hg ordning. Så fikk han Frankrike til å ta imot en del av dem,
og til slutt fikk han beveget den russiske regjering til å ta imot
resten.
Nansen gjenoptok sine forhandlinger med alle de land som
kunde tenkes villige til å ta imot flyktninger og skaffe dem arbeide,
og efterhvert innså de alle at Nansens arbeide burde støttes. I 16
land fikk han opnevnt regjeringsrepresentanter, med hvem han eller
hans representanter kunde forhandle. Selv hadde han representanter
i 15 land. Dertil en komite som skulde bringe samarbeide istand
mellem amerikanske, europeiske, russiske og jødiske organisasjoner.
Denne komites arbeide var en vesentlig betingelse for de lykkelige
resultater av Nansens arbeide.
Efterhvert som organisasjonsarbeidet kom istand og i sving, op*
nådde Nansen forskjellige lettelser hos regjeringene for flyktningene,
muligheter for repatriasjon eller flyttning.
En stor vanskelighet var at de statsløse flyktninger ikke hadde
pass eller papirer som statene vilde anerkjenne. Nansen sammen*
kalte i juni 1922 et møte av representanter fra mange regjeringer,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
