Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Greske og tyrkiske flyktninger. «Historiens største folkeflytning»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
378
Morgenthau, tidligere U.S.A.s ambassadør i Konstantinopel, ved siden,
av Charles P. Howland.
Den greske regjering overlot utvandringskommisjonen all tyr*
kernes jord, dyrket og udyrket, ialt 8,600,104 mål, omtrent jevngodt
med all den dyrkede jord som finnes i Norge. Det meste av denne
jord lå i Makedonia og Trakia. Over 5 millioner mål hadde før
vært tyrkisk.
Store arealer måtte avgrøftes for å skaffe befolkningen av med
malaria og gjøre jorden anvendelig. Andre steder måtte store van*
ningsarbeider til, store sjøer uttappes, to slike gav 100000 mål rik
jord. Et amerikansk firma tok i 1928 en kontrakt på slike jordar*
beider for 20 millioner dollars. Det gjaldt opdyrkning av 743 000
mål marskland, hvor en stor nylaget sjø gir vanning til 470 000 mål.
I Makedonia blev opbrutt en kvart million mål vanskelig og fattig
jord, og tilplantet med frukttrær, vin, bomull og korn. I Makedonia
og Trakia var i 1927—28 2,8 millioner mål under opdyrkning. Og
all denne jord skulde forsynes med hester og kuer, sauer og gjeiter,
med redskap, maskiner og hus. Tyrkerne efterlot 53 000 hus, og
grekerne bygget over 40000, senere en hel del til. De var små og
stygge, men billige, fra 50 pund og opover.
I den første tid var det meget malaria i de vanskelige egne,
men i 1925 organisertes et helseråd for Makedonia, i forbindelse med
Folkeforbundets hygieniske avdeling. Malariadødeligheten er gått
veldig ned. Også for den flyktende bybefolkning er der bygget en
masse hus, ca. 47,000.
Da bosetningskommisjonen i 1930 overleverte sitt verk til den
greske regjering, hadde den fra lån og andre kilder anvendt 15
millioner pund, bygget over 80 000 hus og skaffet 225 000 familier
jord, hjem og levebrød, med en kostnad av 1 pund og 4 shilling
pr. hode pr. år. Av de 15 millioner er de 12,3 millioner det lån
som den greske regjering efter Nansens råd søkte Folkeforbundets
råd om i 1924. Den del av dette lån som blev utlagt i London,
blev overtegnet 20 ganger. Et uttrykk for den tillit finansverdenen
nu hadde til den Nansenske bosetningsplan.
Resultatet er som Nansen spådde, et nytt og større Grekenland.
Som han sier i en beretning: «Det som så ut til å kunne bli en
ulykke for landet, er således ved Folkeforbundets hjelp forvandlet
til fremgang. Flykningene driver et intensivt jordbruk og havebruk,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
