Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Greske og tyrkiske flyktninger. «Historiens største folkeflytning»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FRIDTJOF NANSENS SAGA
380
BULGARSKE FLYKTNINGER
Bulgaria kom løs fra Tyrkia i 1878, men efterlot en hel del
bulgarsk land til Romania, Serbia og Tyrkia. Mellem 1878 og
1912 flyktet 250000 bulgarer fra Makedonia og Trakia inn i Bul*
garia, de blev optatt i det tynt befolkede land uten større van*
skelighet.
Efter Balkankrigene i 1912 og 13 blev stillingen verre. Resul*
tåtet av Bulgarias landetap blev en innflytning av 120000 bulgarske
flyktninger.
I 1915 gikk Bulgaria med i verdenskrigen. Resultatet nytt lan*
detap og ny innrykning av flyktninger, — 180000. Dertil 40000
russiske flyktninger og 25 000 armenske. Under bosetningen i Gre*
kenland av flyktninger fra Lille*Asia blev mange bulgarer deportert
for å gi rum for grekere. Fra 1913 til 1925 flyttet ialt 221 191 bul*
garer inn i Bulgaria. Det trengtes bosetning for bortimot 130000
mennesker.
Til dette trengtes minst 3 millioner pund, eller langt over det
Bulgaria maktet. Men den bulgarske regjering fulgte i 1926 det
greske eksempel, og bad Folkeforbundet om hjelp til å reise et lån.
Bulgaria fikk det nødvendige lån.
På grunn av Bulgarias spente forhold til sine naboer og den
politiske uro innenfor flyktningene, fikk Folkeforbundets høikom*
missær i opgave å sørge for at flyktningene ikke blev bosatt i
større mengder langs grensene eller blev utnyttet til strategiske ar*
beider.
Regjeringen hadde 175000 hektar land rådig for bosetning,
men det viste sig at eiendomsforholdene til arealene for det meste
var meget tvilsomme. Det måtte til en grundig undersøkelse av eien*
domsforholdene, og dette voldte vanskeligheter, men i løpet av 1929
var denne undersøkelse til ende, og 26000 familier blev anbragt.
Som i Grekenland blev tusener av hus bygget, store myrstrekninger
drenert, dermed fikk man også bekjempet malaria. På et slikt drenert
areal av 170000 mål blev 2 000 familier bosatt. Og store vannings*
arbeider blev satt i gang i vannfattige strøk.
Midt under alt dette arbeide kom i 1920 svære jordskjelv, som
ødela 17000 hus og skadet 20000. Men Folkeforbundet skaffet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
