Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Den armenske tragedie. «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
mens regulære tropper holdt orden og beskyttet «arbeidet».
Blodbadene blev avsluttet julen 1895 med at 1200 armeniere blev brent
levende op i domkirken i Urfa. På 5—6 måneder blev 90 000 drept,
og mange andre omkom av sult og nød. — Regjeringene gjorde
ingenting. I august 1896 myrdet sultanen 7000 i Konstantinopel like
foran diplomatenes øine. Diplomatene sendte en note.
Statsmenn og diplomater var trette og leie av de evindelige
armenske spørsmål, som satte opinionen i stadig videre kretser i
uærbødig røre mot deres oprørende passivitet. Fredskongressen i
Paris 1900 og socialistkongressen i 1902 vedtok resolusjoner som
beklaget at Europa sviktet sine plikter mot Armenia. Papir, bare
papir.
Det ungtyrkiske parti som kjempet for «frisinn» og «enhet og
fremskritt» fordrev Abdul Hamid i 1908, men ved et kupp kom
han til makten igjen, og i den korte tid han hadde den, tok han
livet av 20 000 armeniere.
Ungtyrkernes program bestod i at alle ikke-tyrkere, og særlig
armeniere, skulde kues, og ungtyrkerne var langt mere planmessige
og metodiske i sitt undertrykkelsesarbeide enn gammeltyrkerne.
Allerede før verdenskrigen besluttet de å «fortynne» den kristne
befolkning i Armenia. Stormaktene tok nu saken op, og to
generalinspektører, hvorav den ene var nordmannen oberst Hoff, fra
uinteresserte land, blev sendt for å overvåke tilstanden i Armenia og
gjennemføre viktige opgaver i civilforvaltningen. Men før de kom
frem, brøt verdenskrigen ut. I ly av den besluttet ungtyrkerne «å
befri fedrelandet for denne forbannede rase, utrydde alle armeniere
i det tyrkiske rike, uten å la en levende sjel slippe,» — «regjeringen
vil gi de nødvendige vink om ordning av massakrene».
Fire tusen mann sendtes mot Zeitun i Kilikia i 1915, og førte
hele den armenske befolkning der, 20 000 mennesker, ut i myrer og
ørkener. I Konstantinopel blev alle ansette armeniere, — skolemenn,
læger og forfattere, jurister, redaktører, geistlige, tilsammen 600,
sendt til Lille-Asia. Åtte av dem kom tilbake, resten forsvant.
Dermed var armeniernes talsmenn ryddet av veien.
Så brøt de redsler løs som er uten sidestykke i historien. Fra
Kilikia, Anatolia, Mesopotamia blev armenierne drevet ut på sin
dødsmarsj. De som ikke blev drept eller skutt, skulde dø av sult.
Alt de eide tok tyrkerne. De blev jaget sammen i store tog, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
