Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Den armenske tragedie. «Et bedradd folk»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
I mai 1918 erklærte Armenia sig som en uavhengig republikk,
med 9000 km.² og 350 000 innbyggere. Tyrkerne holdt freden på
sin måte, de tok Baku og drepte henimot 30 000.
Efter Tyrkias sammenbrudd tok armenierne landet sitt tilbake.
De allierte som hadde lovet dem dette landet, sendte ingen tropper.
Men, som Nansen bemerker, «der var jo ingen oljekilder i
Anatolia.» Tyrkerne tok landet. Armenierne forrådt påny.
19 januar 1920 anerkjente fredskonferansens Høie Råd den
armenske stat. Som alliert makt undertegnet Armenia
Sevrestraktaten, i følge hvilken Tyskland anerkjente Armenia innenfor de
grenser som president Wilson trakk op, og overtok forpliktelser
overfor de minoriteter som var igjen i Tyrkia. Men Tyrkia brøt
traktaten og drog inn i Armenia.
Armenias sak var oppe i Folkeforbundets første forsamling.
Store ord og forslag, med resultat ingenting. Armenia søkte om å
bli optatt som medlem av Folkeforbundet, men forbundet avslo.
Det hadde vært talt om at U. S. A. skulde være mandatstat for
Armenia, men U. S. A. vilde ikke bli med i Folkeforbundet, og da
heller ingen annen stat vilde være mandatstat for Armenia, så kunde
Armenia ikke få den beskyttelse som ligger i å bli mandatområde
heller. Maktene lot rolig Tyrkerne besette armensk land. For
armenisk blod ofret for ententen hadde maktene gitt vederlag i papir
og i et verdiløst kart på 87 000 km.² fra den generøse Wilson.
Den nye armenske republikk, Erivan, undgikk det øvrige — det
tyrkiske — Armenias skjebne ved å bli sovjetrepublikk under russisk
kontroll i 1921. Ved et dekret av sovjetregjeringen i Moskva blev
det oprettet en føderativ forening av de tre kaukasiske
sovjetrepublikker: Erivan, Georgia og Azerbaidsjan.
De makter som sviktet alle forpliktelser og glemte alle sine
løfter, bebreidet armenierne dette, at de antok sovjetstyre og trådte
i forbindelse med Moskva for å redde sig.
Så behøvde man ikke å interessere sig mere for dem.
Så kom den siste akt i armeniernes tragedie, da tyrkerne i
september 1922 fordrev grekerne fra Lille-Asia. Tusener av armeniere
blev samtidig jaget ut. Berøvet alt kom de til Grekenland, Bulgaria,
Syria og russisk Armenia, og mange andre tusener blev drept.
Under forfølgelsene i 1915—16 har tyrkerne av 1 845 450 armeniere
utryddet 1 million, — mere enn tredjedelen av det hele armenske folk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
