- Project Runeberg -  Fridtjof Nansens saga (1940) /
390

(1940) [MARC] [MARC] Author: Jon Sørensen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I verdenskrigens spor - Den armenske tragedie. «Et bedradd folk»

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)


Men alt i alt omfatter utryddelsen halvannen million. På
tyrkisk grunn er praktisk talt armenierne helt utryddet. Drept,
omkommet eller flyktet. I 1930 var der i den armenske republikk og
i Russland 1,4 millioner, og i forskjellige land i tre verdensdeler ca.
700 000 armenske flyktninger. Av disse var 200 000 kvinner og
barn havnet i tyrkiske og kurdiske haremer i Lille-Asia.

Folkeforbundet, hvad har så det gjort? På den 1ste
samling i 1920 uttalte det at noget måtte gjøres, «for å stanse snarest
mulig den redselsfulle armenske tragedie.» På næste samling uttaltes
nødvendigheten av å sikre armenierne «et nasjonalt hjem.» På 3dje
forsamling gjentas dette.

På fredsmøtet i Lausanne — 1922—23 — gjentar Lord Curzon
dette kravet, han kaller det armenske spørsmålet «en av verdens
største skandaler».

Men Lausannetraktaten blev undertegnet uten et ord om det
«nasjonale hjem» for armenierne. Freden blev sluttet som om
armenierne ikke var til.

I 1924 sendte Englands førsteminister Baldwin og de liberales
fører Asquith en varm adresse til arbeiderføreren Mac Donald om
å gi armenierne en større sum for å hjelpe deres flyktninger. Det
er ingen tvil om, mener Nansen, at Mac Donald hadde fulgt
opfordringen. Men han blev styrtet, og Baldwin kom til makten. Nu
måtte det vel skje noget? Men Baldwins regjering nektet å gjøre
noget som helst for det armenske folk. «En spør fortvilet: hvad
har da meningen vært? Bare ord uten alvor?»

«Og folkenes Forbund, har da heller ikke det følelse av ansvar?
Ved å nøde sin høikommissær for flyktninger mot hans gjentatte
vegring til å påta sig denne de armenske flyktningers sak har
Forbundet vel holdt andre fra å organisere en effektiv hjelp, idet de
går ut fra at Forbundet umulig kunde ta op en slik sak uten også
å føre den i gjennem. —»

— «Ve det armenske folk at det blev trukket inn i europeisk
politikk! Bedre hadde det vært om dets navn aldri hadde blitt
nevnt av en europeisk diplomat. Men det armenske folk har ikke
kunnet opgi håpet. — Det venter fremdeles.»

Efterat Nansen med den sakkyndige komité hadde reist omkring
i Armenia i 1925, og undersøkt de strekninger som ved vanning og
drenering kunde dyrkes op, og drøftet de planer som forelå, fant

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 18:06:19 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/nansen40/0410.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free